Forslaget til ny arbeidsmiljølov er lagt frem av regjeringen, og regjeringen må forhandle med Venstre for å få et flertall. I disse forhandlingene har Venstre følgende utgangspunkt:
• Loven må tilpasses dagens arbeidstakere.
• Loven må gi flere mulighet for å delta i arbeidslivet.
• Loven må ruste norsk arbeidsliv til fremtidens utfordringer.
Folk først i arbeidslivet
– Venstre er enig med regjeringen i at det er på tide å gjøre noen endringer i arbeidsmiljøloven, men vi mener at disse endringene først og fremst skal komme arbeidstakerne til gode. Det vil si: Vi ønsker å tilpasse loven hverdagen i 2015, hvor folk har helt andre jobber og forventer en helt annen fleksibilitet enn det som var vanlig da loven ble til, sier Rotevatn.
– Vi sier imidlertid blankt nei til alle endringer som svekker rettighetene arbeidstakerne har til å ha et ordnet og forutsigbart arbeidsliv. Vi ønsker å gjøre endringer som setter folk først, ikke arbeidsgivere eller fagorganisasjoner.
• Les også: Fylkesleder i Rogaland: Folk først i arbeidslivet.
Må stramme inn i staten
I staten, hvor Tjenestemannsloven og Universitets- og høyskoleloven gjelder, er det nesten fritt frem for midlertidige ansettelser i dag.
– Derfor mener vi at det må strammes kraftig inn, samtidig som reglene i privat sektor gjøres litt enklere og mer fleksible. Hensikten for Venstre er at det skal bli likt for alle arbeidstakere i både privat og offentlig sektor, og at de ordningene som gjelder skal være ansvarlige og fornuftige, sier Venstres medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomite.
Alle skal ha en sjanse
Venstres utgangspunkt før forhandlingene er at ingen skal måtte gå årevis på usikre kontrakter og midlertidige stillinger. Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Slik skal det fortsatt være. I dag er ni av ti fast ansatte. Men andelen midlertidige ansatte i privat sektor er på 6,8 prosent, mot 11,4 prosent i offentlig sektor.
Andelen med langvarig midlertidig ansettelse er høyere i staten enn i andre sektorer (på universiteter og høyskoler var andelen i 2011 hele 40 prosent). Denne utvikling skjedde på Arbeiderpartiets vakt. Venstres rolle er derfor å ta ansvar for å rydde opp og få balanse i tingene for å gi alle en mulighet for å ta del i fellesskapet.
Les også: Uttalelse fra Landsstyret (2012): Folk først i arbeidslivet!
– Halvparten av de som har vært i midlertidig ansatte er kommet over i fast jobb etter ett år. Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Men når nær 60 prosent av bedriftene i dette landet sier de vil ansette flere dersom loven åpner for enklere adgang til midlertidig ansettelse, da vil Venstre lytte og gi folk en bedre sjanse til å komme innenfor i fellesskapet, poengterer Rotevatn.
Mange utenfor fellesskapet
I dag står 600.000 utenfor arbeidslivet. Det er folk som i dag som står utenfor felleskapet: De mange funksjonshemmede som i dag har vanskelig for å få en fot innenfor. De som har et hull i CV-en. Og de innvandrerne som bare gjerne vil ha en sjanse. Ja, de må og skal selvsagt ha en sjanse. Derfor vil Venstre gjerne være med og ta ansvar for å finne løsninger som kan gi alle en sjanse.
– Venstre er svært opptatt av at arbeidstakere har et godt og trygt arbeidsmiljø. Derfor vil Venstre i forhandlingene også stille krav om arbeidsmiljøloven styrkes ved at der opprettes en egen varslingsenhet under Arbeidstilsynet.
Arbeidstider og myter
Skal alle nå måtte jobbe mer? Nei. Fagbevegelsens påstand om at arbeidstakerne må jobbe mer og uten kompensasjon er direkte feil. Den totale arbeidstiden vil være uforandret, og de årlige grensene for overtid endres ikke. Forslagene om økte rammer for gjennomsnittsberegning gjør at arbeidstakerne kan jobbe mer i enkelte perioder og få kompensasjon i form av fridager eller kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at de jobber utover den avtalte alminnelige arbeidstiden i snitt. Arbeidstakere vil altså bli kompensert akkurat som før, men vil kunne gjøre avtale lokalt med arbeidsgiver om å jobbe mer fleksibelt tilpasset den enkeltes livssituasjon. For Venstre er det derfor viktig med mer lokal selvbestemmelse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Men der en tredjepart er nødvendig, må vi få mindre vetorett fra fagbevegelsens side og utvidet mulighet til å få godkjent arbeidstidsordninger hos Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven skal fortsatt være en vernelov.
Fakta: Norsk arbeidsliv
• Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. I dag er ni av ti fast ansatte.
• I dag står 600.000 utenfor arbeidsmarkedet. Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 39 % av de registrerte arbeidssøkerne ved NAV kontorene. For ti år siden var andelen 17 %.
• Halvparten av de som nå har vært i midlertidig ansatte er kommet over i fast jobb etter ett år.
• Nær 60 prosent av bedriftene i dette landet sier de vil ansette flere dersom loven åpner for enklere adgang til midlertidig ansettelse. Og over halvparten av befolkningen, og flere enn 2/3 av folk under 30 år, mener at lettere adgang til midlertidig ansettelse på generelt grunnlag i den private sektor vil gi bedriftene flere muligheter til å finne ut om det er rom for å ansette flere.
• Andelen midlertidige ansatte i privat sektor er på 6,8 prosent, mot 11,4 prosent i offentlig sektor. Og andelen med langvarig midlertidig ansettelse er høyere i staten enn i andre sektorer.
• Over 2/3 av befolkningen sier at fleksibel arbeidstid er et gode for arbeidstaker og arbeidsgiver samt at 2/3 ønsker muligheten til å jobbe mer i perioder, mot å få fri i andre perioder.