Lagring av farlig avfall i Norcem-gruvene

NOAH AS og Norcem AS søker om årlig deponering av 800 000 tonn farlig uorganisk avfall i Brevik. Bl.a skal den meget giftige flyveasken nøytraliseres med svovelsyre før blandingen (kalt gips) lagres i gruva. Behandlingen skal foregå i dagbruddet mindre enn 400 meter fra bebyggelse. Lagringen skal forgå delvis under Eidangerfjorden — delvis under bebyggelsen i Brevik/Heistad-området.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**


Andre land har krav til avstand fra bebyggelse på minst 1,5 km, i Tyskland er kravet til et gruveanlegg i Hessen over 2,5 kilometer. Minstedybden i for eksempel Sverige og Tyskland er minimum 300-600 meter, i Brevik er det 0 til 300 meter.

Kalkstein i seg selv er ganske tett, men fjellet i Breviksgruvene, er i motsetning til Langøya, full av sprekkdannelser slik at lekkasjer må påregnes. I 2010 skriver Norcem at uten pumping fylles gruvene med vann. Gips løses opp av vann.

Det er søkt om lagring av radioaktivt avfall uten begrensninger. Selv om det hevdes at det nå kun er aktuelt med lavradioaktivt avfall som naturlig finnes i naturen, bl.a. alunskifer, så avgir dette radongass. Denne finnes ikke i gruvene fra før.

Trolig vil ca 20 % av det farlige avfallet bli fraktet langs landeveien og rett gjennom tette boligområder med bl.a. skoleveier. Det er antydet 20.000 lastebiler årlig. Det resterende avfallet, ca 80 % skal fraktes med båt gjennom en trang skjærgård. Der hvor "gifta" skal losses er det mindre enn 200 meter til nærmeste hus.

Norcem/NOAH ønsker en konsekvensutredning til tross for at de selv vedgår at selve prosessen med behandling og lagring ikke er klar ennå. Hvilken verdi har utredningen da?

Ca 20 velforeninger og andre interesseorganisasjoner, som representerer flere tusen av Porsgrunn og Bambles innbyggere, har uttalt at et slikt deponi er helt uakseptabelt uansett hvilken konklusjon en eventuell utredning kommer med.

Porsgrunn Venstre

Porsgrunn Venstre har, som flere andre lokale partier, innsett alvoret og går nå mot disse planene. Grenlands positive næringsutvikling, nye miljøtiltak og vern om sine miljø- og bo-kvaliteter har gitt flotte resultater. Det har gitt Grenland et uomtvistelig stort løft i miljøkvalitet de siste 25 år. Usikre, miljøskadelige og feil lokaliserte storprosjekt kan slå beina under hele denne utviklingen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**