Vi nærmer oss et nytt kommunevalg. Pliktoppfyllende velgere går til stemmeurnene. Men kan vi som velgere stole på at vår mening tillegges vekt, eller er dette en illusjon?
Nordmenn blir opprørt over tilstanden i Russland, der Putin sies å ha byttet ut demokrati med oligarki (fåmannsvelde). I praksis er det en liten gruppe politikere og milliardærer som styrer Russland.
Vi er opplært til å tro at enhver borger har en stemme og en røst. Vi er opplært til å tro at åpenhet, demokrati og ytringsfrihet er ukrenkelige verdier. Kan det faktisk være slik at disse verdiene blir krenket også hos oss? I vår egen kommune? Jeg er redd for at svaret er ja!
Hemmelig arbeid for nytt kommunehus
Et ferskt eksempel er avsløringen av et hemmelig arbeid med den hensikt å bygge nytt kommunehus på Frøya. Disse planene har en liten gruppe, som vi faktisk ikke vet hvem er, jobbet med i et lukket rom. Når det er rektor på videregående skole som presenterer planen, blir dette ekstra betenkelig. Rektor er så vidt meg bekjent ansatt i fylket. Han er ikke politiker valgt av folk på Frøya. Han har vel heller ikke, eller burde ikke ha befatning med disponering av kommunens midler. Ei heller hvordan Frøya kommune skal disponere sine arealer. Det kan være at politikere på Frøya heller ville prioritere nytt sykehjem — framfor nytt kommunelokale!
Kapitalens makt
Finnes det flere slike lukkede rom i vår kommune? Er det flere med stor innflytelse på utvikling og veivalg som vi ikke ser ansiktet på, og som ikke er folkevalgt? Svaret på begge spørsmål er nok ja!
Et kjennetegn ved oligarkiet er at kapitalkreftene har mange ganger så stor innflytelse over samfunnsutviklingen som den vanlige borger. Kapitalkreftene får politikere til å løpe deres ærend, og organiserer stemmegivningen i kommunestyret slik at kapitalkreftene får det som de vil.
Sistranda «urbaniseres» — og endevendes
Ikke bare folk som bor på Sistranda, og har sine røtter her, føler seg overkjørt av mennesker med kapital. Andre grender opplever det samme. Ideen om at det urbane er en verdi vi ikke kan si nei til, ser vi nå resultatet av. Sistranda kan aldri bli urban i ordets rette forstand. Hvorfor ikke heller verdsette det som særpreger grenda vår? I praksis har denne utviklingen gjort at man føler seg uønsket og i veien. Når folk med kapital kan peke og si, dette huset eller den tomta vil jeg ha, og så får den, har det gått for langt. Og når disse så lett får viljen sin, ofte etter noen ord med “noen” i et lukket rom, er det så langt fra åpenhet og demokrati som det er mulig å komme.
Den overkjørte kommunen
Det bør være et tankekors for administrasjonen i kommunen at de har gitt fra seg planleggingsverktøyene. Det å planlegge fra dag til dag, og stadig være nødt til å føye seg etter innspill fra folk med kapital, burde føles ubehagelig så lenge de er satt til å legge planer fram for de politiske organene til avgjørelse.
Det samme ubehaget bør ordføreren føle. Jeg tror at de på toppen av den politiske pyramiden bør begynne å lytte til hva vanlige mennesker mener.
Bindingen mellom Frøya kommune og Frøya.no
Som politiker er det nesten umulig å vite hva man møter rundt neste hjørne. Oftest er Frøya.no stedet der nye store planer popper opp. Agendaer settes der, men premissleverandørene og informasjonskildene er oftest ansiktsløse. Der avgjøres hvem som skal være synlige og hvem som skal være usynlige. Bør politikerne snart vurdere om det er riktig at kommunen, som eier domenenavnet Frøya.no, skal la dette organet være kommunens ansikt utad? Er dette ubekvemt for flere enn meg? Er vi i lengden tjent med dette samrøre av synlig og usynlig makt som slår beina vekk under demokratiet?
Ola Grønskag