Bakteppet for budsjettdebatten i Lillesand bystyre var en kommune preget av dårlig økonomisk kontroll over en årrekke og som har plassert kommunen i en lite flatterende posisjon blant landets kommuner med dårligst økonomi. Budsjettdebatten bar da også preg av dette. Politikerne var trengt opp i et hjørne der valget var mellom pest og kolera. Posisjonen tviholdt på å holde skatte- og avgiftsnivået, og i særdeleshet boligskatten, uendret, og heller stramme inn på kommunens tjenestetilbud. Opposisjonen ønsket en liten oppjustering av boligskatten for å oppnå større økonomisk handlingsrom i forhold til de utfordringene kommunen står overfor. Ingen av disse alternativene representerer vinnersaker i den kommende valgkamp.
Selv er jeg ingen tilhenger av boligskatt, men jeg er enda mindre tilhenger av at helse og omsorg skal brukes som salderingspost i budsjettsammenheng. Det handler om de aller svakeste og forsvarsløse grupper blant våre medmennesker. Jeg stemte derfor for opposisjonens forslag. Jeg ser på helse og omsorg som noe langt viktigere enn et spørsmål om politikk. For meg er det et spørsmål om etikk og moral, verken mer eller mindre.
Nylig ble det publisert en rapport om tilstanden i enkelte av landets helse- og omsorgsinstitusjoner. Der ble det brukt beskrivelser som «brudd på menneskerettighetene». Så dramatisk er heldigvis ikke situasjonen i Lillesand, men det burde allikevel være en tankevekker. Vi vet også at såkalte frie midler, statlige tilskudd til kommunene, i mange kommuner ikke blir brukt til det de var tiltenkt, som for eksempel til helse og omsorg.
Hvordan vi behandler de aller svakeste, gamle, syke og pleietrengende er en god målestokk for hvor siviliserte vi er som nasjon, som kommune og som enkeltmennesker. Vi er så heldige å bo i et av verdens rikeste land, men er vi et av de mest siviliserte? Burde vi ikke være det, eller har materialismen og selvdyrkingen tatt overhånd?
Den dagen politikerne stiller til fotoseanse på gamlehjemmene og pleieinstitusjonene etter valget og forteller pasienter og beboere at valgløfter og gode intensjoner er innfridd, og at de vil ha en fremtid med omsorg, trygghet og verdighet, da skal også jeg stemme mot økt boligskatt.
Bjørn Daniel Solberg
Medlem Lillesand Venstre