Se til Dovre

Fram til 2009 hadde Dovre kommune en høyere andel elever med spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. Innføringen av en ny modell for oppfølging av elevene(Dovre-modellen) resulterte i at antall elever med spesialundervisning ble halvert i løpet av et år. Resultatene fra Dovre bør inspirere andre kommuner til å se på hvordan de organiserer spesialundervisningen, sier Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth i en kronikk i GD.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Ketil Kjenseth

Foto: Venstre

Det er i dag svært mange barn som får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Landsgjennomsnittet for 2012/2013 var 8,6 %. I toppårene 2007 og 2008 lå andelen elever med spesialundervisning i Dovre kommune på rundt ti prosent, og kommunen med 2724 innbyggere brukte 4 mill. kroner på spesialundervisning.

På Dovre gikk skolen og kommunen gikk sammen om en ny modell for oppfølging av elevene, som innebar at det skulle være to lærere i alle fag på 1. og 2. trinn og to lærere i basisfagene norsk, matte og engelsk på alle trinn. Videre sørget en for tidlig innsats gjennom tettere oppfølging de første årene, kompetanseheving blant lærerne og flere forskningsbaserte undervisningsopplegg.

Andre kommuner har organisert arbeidet på andre måter. I Kristiansand har en etablert Flik-prosjektet ((Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand), hvor man iverksetter tiltak med bakgrunn i en grundig kartlegging av læringsmiljøet i skoler og barnehager. Her er det særlig interessant at man også inkluderer barnehagene i arbeidet, og således utvider den tidlige innsatsen til å omfatte de første barneårene.

Skole

Foto: Shutterstock.com

Alle barnehagebarn og elever i kommunen ble som ledd i kartleggingen, oppfordret til å svare på en spørreundersøkelse. Barna skulle si hvordan de trives i barnehagen og på skolen og hvordan de opplever den pedagogiske hverdagen. De skulle også vurdere forholdet til de voksne og de andre barna. Skolebarna skulle også si hvordan de opplever undervisningen, særlig i matematikk og norsk. Barnas egne opplevelser ble med dette et viktig grunnlag når man utarbeidet tiltak.

Kommuner er ulike, og velger ulike løsninger. Men det som kjennetegner begge disse modellene er tidlig innsats. Tidlig innsats betyr at man skal sette i gang støttetiltak for et barn med én gang det oppstår behov. Vi vet gjennom forskning at jo tidligere barn får hjelp, desto større effekt har det på fremtidige muligheter i utdanningsløpet og arbeidslivet. For barn som skulle hatt hjelp i barnehagen kan det være for sent å iverksette tiltak på ungdomsskolen.

Tett og god oppfølging er også viktig. Gode lærere er nøkkelen til en god skole, og gode barnehagelærere til en god barnehage. Nødvendig fagkompetanse er viktig, og vi må derfor sørge for at ufaglærte som i dag jobber i barnehage og skole får tilbud om kompetansehevende tiltak.

Lærere og barnehagelærere trenger imidlertid også gode støttefunksjoner rundt seg, og Venstre mener det er viktig at spesialpedagogene møter barn og unge i barnehagene og på skolene. Vi har også vært opptatt av å styrke både helsestasjonene og skolehelsetjenesten, noe vi også fikk gjennomslag for i budsjettforliket med regjeringen.

Venstre ønsker en skolepolitikk for kunnskap og like muligheter, der hvert enkelt barn får muligheten til å lære og å mestre. Dovremodellen kan være et godt virkemiddel for å nå dette viktige målet. 2. februar arrangerer Høyre, Frp, Krf og Venstre åpent seminar om spesialundervisning på Stortinget. Dovre kommune er en av innlederne.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**