Det gjelder ditt hus når naboens hus brenner…

Likvidasjonene av 12 mennesker i redaksjonslokalet i Charlie Hebdo bør få alle som er glad i liberale demokratier til å reagere. Dette er en motbydelig og feig handling som er begått av religiøse fanatikere som mener at de har rett til å drepe mennesker fordi de har fornærmet en profet. Disse terroristene er som et gufs fra middelalderen. Europa var gjennom hele middelalderen et samfunn som var preget av maktmisbruk og religiøs fanatisme. Både kirken og kongen har mange liv på samvittigheten i middelalderen hvor kirke — og kongemakta stod for dødsdommer på grunn av blasfemi og det var heksebrenning eller livsvarig fengsel for å ha spottet gud eller for å ha fornærmet kongen.
Europa og Norge har brukt flere hundre år på å kvitte oss med totalitære regimer som styrte folks liv fra vogge til grav. Først under opplysningstida, som oppstod nettopp i Frankrike, vokste det fram et opprør mot føydalsamfunnet som i stor grad var tuftet på kirke-og kongemakt. Naturvitenskapen og det nye fornuftsidealet presset fram et helt nytt menneskesyn som uttrykkes veldig sterkt med ordene; «frihet, likhet og brorskap» og som fikk stor betydning for samfunnsutviklingen. Den norske grunnloven var i stor grad inspirert av den franske tidsånden og vi er en del av den samme politiske tradisjonen.
Åpne, liberale demokratier har noen viktige fellestrekk som er helt avgjørende for et demokrati. Maktspredning og det som omtales som maktens 3-deling som er de viktigste søylene i vårt samfunn. Vi skiller mellom den lovgivende makten (som utøves av de folkevalgte på stortinget), den utøvende makten (regjeingen), som utgår fra stortinget og den dømmende makt med domstolene som skal være uavhengige. Når politiske eller religiøse ekstremister tiltar seg makt og opptrer i alle disse rollen, så er det et angrep på hele vår sivilisasjon som vi har brukt mange hundre år på å bygge opp. Dette er vel også en påminnelse om at et demokrati aldri er ferdig utviklet, men er en levende og skjør organisme som må forsvares og aldri tas for gitt. Angrepet på Norge 22. juli 2011 var også en påminnelse om det.
Demokratiet har noen ytre kjennetegn som er helt avgjørende. Det er lov og må være lov å ytre seg og kritisere de som har makt. Vi velger våre ledere gjennom åpne og frie valg og det må være flere partier å stemme på. Videre må det være slik at ingen skal fengsles uten lov og dom og det må være likhet for loven.
Angrep på disse verdiene var et angrep på oss alle og må bekjempes med alle lovlige midler. Debatten om hvordan vi skal møte denne trusselen er i gang og må fortsette.
Liberale demokratier må både drive aktiv bekjempelse og forebyggende virksomhet. Aktiv bekjempelse innebærer overvåkning og etterretning, men innenfor rammen av rettsstaten. En generell overvåkning må aldri tillates,- det er krenkende for borgerne og fratar oss retten til å leve et privatliv. Overvåkning må være basert på mistanke og samarbeid over landegrensene. Det forebyggende arbeidet er kanskje det viktigste. Mange kan bidra til å unngå det som ofte omtales som «utenforskap». Det betyr at noen unge mennesker opplever utestengelse på mange plan og at de blir lett bytte for ekstreme krefter som gjerne tar imot dem og gir dem følelse av makt istedenfor avmakt, og gir dem noe både å leve og dø for. Dette kan og må bekjempes med innsats fra skole og barnehage, barnevernet, familie og venner, arbeidskamerater, politi og deg og meg.
Erik Ringnes
Bonde, Venstresmann og liberaler