Det var nåværende leder av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, som uttalte det i lokalvalglampen for fire år siden. Utsagnet er ikke hyggelig ment. Det var ment som en trussel.
Nå er det Frp i Stavanger, i en reportasje i RA, som frir til Arbeiderpartiet og begrunner det med at «et slikt samarbeid framtvinges på grunn av manglende høyrepolitikk». Jeg smaker litt på den begrunnelsen og smaken kjennes underlig. Konsekvensen av begrunnelsen må altså være at et samarbeid mellom Ap og Fremskrittspartiet skal gi mer høyrepolitikk. Det henger knapt nok på greip, og varsellampene bør tennes i arbeiderpartileieren. Men nei da, der i gården sies det at et samarbeid med Fremskrittspartiet «ikke utelukkes» og at «alle dører holdes åpne».
Det er ikke så mange periodene siden Ap her i byen kjempet med nebb og klør for å kunne sette seg selv inn i flertallskonstellasjonen i stedet for Fremskrittspartiet. La oss ta et lite historisk tilbakeblikk (forbehold om mindre feil): I perioden 1991—1995 var det Ap/KrF/SP/V og Pp som samarbeidet. Så skiftet det i 1995—1999 hvor H/Frp/KrF/SP/Pp/Bymiljølisten regjerte og i 1999 — 2003 besto flertallspartiene av H/Frp/KrF/V/Sp/Pp. Så vant Ap fram med sitt ønske og inngikk i flertallskonstellasjonen i både perioden 2003—2007 og 2007—2011 slik at det så slik ut: H, Ap/V/KrF/SP og Pp. Etter valget i 2011 inngikk partiene H, V, KrF, Pp og Sp et flertall med knappest mulig margin og utgjorde 34 av 67 bystyrerepresentanter! Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har altså aldri samarbeidet i Stavanger. Men de har nå funnet hverandre i kritikken av dagens flertallspartier. Så lar de seg begge forledes til tro at når de kan møtes fra tid til annen i opposisjon så kan de samarbeide i det daglige i posisjon. De om det.
De to partiene har altså vært bitre hovedmotstandere både sentralt og lokalt gjennom flere tiår. Plutselig frir de til hverandre. Det er knapt til å tro. Det er halvannet år siden at Siv Jensen skrek ut for åpen scene: «Mårna, Jens». Så kan altså det skje i Stavanger at Frps roper ut: «Velkommen Cecilie». Det er så uvirkelig at jeg må klype meg i armen.
Det er under en måned siden bystyret vedtok budsjettet for det nye året. Du skal lete godt for å finne mange felles likhetspunkter. Det er et politisk opprørt hav mellom Frp og Aps budsjett. Og det er ikke så rart. Ap og Frp er to høyst ulike partier. Ulik historie, ulik ideologi, ulik prioriteringer. Og et nærmere innblikk i de to partienes prinsipper forteller da også om stor avstand.
Frp omtaler seg selv som et liberalistisk folkeparti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier. Hovedmålet er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.
Arbeiderpartiet var tradisjonelt et parti som var med i den sosialistiske «internasjonalen», de er i dag et sosialdemokratisk parti, og bygger sin politikk på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Arbeiderpartiet ønsker en rettferdig verden uten fattigdom, en verden i fred og i økologisk balanse, hvor menneskene er frie, likestilte og har innflytelse over sine livsvilkår.
Men ulikhetene gjelder altså ikke i Stavanger eller Sandnes for den saks skyld. I Sandnes samarbeider Ap/Frp/Sp/SV/Pp. I Sandnes har de to største partiene satt seg i politisk sjakk matt. De fremste politiske sakene til Frp blokkerer Ap, og viseversa. En dynamisk og framtidsrettet politikk kan det sjelden komme ut av et slikt samarbeid med to så ulike partier. De er flinke til å forvalte Sandnes-politikk, spørsmålet er altså om de over tid kan skape politikk.
Frp og Høyre sitter i regjering sammen. De trives tydeligvis med det. Men i Stavanger rakker Frp ofte ned på Høyre når det åpner seg en anledning. Det gjør det ofte.
Det er selvsagt partienes frie politiske valg å velge samarbeidspartnere. Det synes bare så uendelig underlig. Så lite politisk logisk. Og det er høyst usikkert hvilke saker som skal utgjøre felles Ap/Frp politikk. Eller er det kun snakk om å sikre seg politisk makt, uten å ty til hvilken politikk som skal drives? Makten for maktens skyld alene? Det er ofte et dårlig utgangspunkt for samarbeid.
Aps Martin Kolberg har sagt dette om Frp-samarbeid: «Dette handler om en fundamental samfunnskamp». Han advarer mot lokalt samarbeid med Frp ute i kommunene. «Det er høyst politisk unaturlig å ha noe med Frp å gjøre».
I en kommentar om Ap-leder Støre sin bok i fjor skrev Fritjof Jacobsen i VG: «Støre forsøker i kapittel etter kapittel å definere sitt eget politiske prosjekt ved å beskrive Høyre og Frp som trusler mot velferdsstaten og representanter for «forjævligseringa av Norge», som det het en gang. En taktikk som Ap og deler av LO trodde nesten blindt på i den lange valgkampen opp mot 2013.»
Men i Stavanger er Aps dører vidåpne for samarbeid når Frp nå frir som det holder. Så det må være lov å undres.
I et noe mer humoristisk hjørne kan jeg alltid avslutte med at hvis Frp og Ap skal samarbeide må de møtes på midten i sak. Det blir det kanskje venstrepolitikk av. Men da er det vel like greit og stemme på originalen.
Uansett — velgerne velger! Godt valg!
Halvannet år etter at Siv Jensen skrek «mårna, Jens», så kan altså det skje i Stavanger at Frp roper «velkommen, Cecilie». Det er så uvirkelig at jeg må klype meg i armen.