Av Rebekka Borsch, sentralstyremedlem i Venstre. Se også NRK Ytring.
Kjære Tine Sundtoft,
Jeg har et nyttårsønske som bare du kan etterkomme, og jeg håper at du vil lese hva det dreier seg om. Ved å oppfylle ønsket mitt, kan du samtidig bli en historisk klimaminister og legge frem et nytenkende forslag fra Norge under FNs klimatoppmøte i Paris 2015.
Jeg trenger din hjelp til å redde et av verdens mest truede økosystemer som har en viktig rolle i kampen mot klimaendringer: Mangroveskogen verden over er i akutt fare. Den binder fem ganger mer klimagasser enn regnskog, beskytter mot stigende hav, huser et stort mangfold av arter — og den hogges ned 3—5 ganger raskere enn regnskog.
Mens dere toppolitikere holdt på med klimaforhandlinger i Lima for et par uker siden, publiserte FNs miljøorgan UNEP en rapport om verdens mangroveskoger som er alvorlig truet og som ikke vernes godt nok av dagens globale avtaler og støtteordninger. Da dere satt og forhandlet i New York tidligere i år, kom The Global Oceans Commission med en bønn om at verden må forstå at havet og den blå skogen som vokser under over ved havoverflaten — og som mangroveskog er en del av — er en uutnyttet ressurs i kampen mot global oppvarming.
Budskapet ble ikke hørt denne gangen, og jeg er redd for at heller ikke UNEPs mangroverapport får gehør.
Det haster virkelig
Uten bærekraftig forvaltning og gjenoppbygging vil mangroveskogen være borte i løpet av 20 år. Hvert år ødelegges det mangroveskog til en verdi av 42 milliarder dollar, ifølge UNEP. Dette skyldes landbruk og turisme, produksjon av papir og trekull og oppdrettsanlegg for sjømat.
Å regne om verdien av denne skogen til penger, gir et nyttig bilde, men mangrovens egentlige verdi er mye større: I tillegg til å binde opp fem ganger så mye CO2 som regnskog, yter mangroveskog flere andre økosystemtjenester; den hindrer erosjon av kystområder, beskytter mot stormer og er tilholdssted for fugler, sjøpattedyr og fiskeyngel. Den gir levebrød til millioner av mennesker. Mangrove høyner også landområder i kystsonen — noe som blir stadig viktigere med tanke på at havnivået stiger.
Vellykket regnskogsatsing
Du, som klimaminister i et land som har sparket i gang en av verdens største og vellykkede regnskogsatsinger, kan gjøre en forskjell i denne saken. Du kan gripe sjansen og være den første statsråden som setter av penger til å redde mangroveskogen og verdens blå økosystemer. Venstre jobbet for en mangroveskogsatsing i statsbudsjettprosessen i høst, men vi nådde ikke frem fordi mange aldri har hørt om problematikken.
Tror du er enig med meg
Nå prøver jeg på nytt og henvender meg direkte til deg. Jeg tror nemlig at du er helt enig med meg i at vi må gjøre mer for å hindre ukontrollerte klimaendringer som truer hele kloden.
Partiet ditt ønsker jo også å forsterke innsatsen utenfor norske grenser. Og statsminister Erna Solberg sa i nyttårstalen sin at «Norge har et ansvar for å gjøre en forskjell i arbeidet for å begrense klimaendringene», at Paris-avtalen kan bli den viktigste internasjonale avtalen i vår tid og at Norge skal være «ledende i arbeidet med å bevare regnskog».
Statsministeren blir derfor sikkert glad om du tar tak i Venstre-forslaget om å forsterke norsk klimainnsats og redde verdens mangroveskog. Det ville vært et klimapolitisk kinderegg å bygge på Norges eksisterende regnskogsatsing og utvide den til å omfatte blå skog slik som mangrove.
Mye igjen for lite penger
Ved å redde mangroveskog fra å bli hogget ned og brent opp, får vi utrolig mye igjen for svært lite penger. Over halvparten av naturens opptak av klimagassen CO2 skjer i havet. Klimapanelet har i sin siste rapport fremhevet verdens behov for å binde opp CO2 som allerede er i atmosfæren, i tillegg til utslippskutt. Vi må aktivt hente karbon ut fra atmosfæren. Å bevare og gjenoppbygge mangroveskog et klimatiltak som gjør nettopp dette i stor stil.
Blå skog som mangrove og tareskog tar opp CO2 tilsvarende 50 prosent av utslippene fra den globale transportsektoren hvert år. Potensialet som ligger i å verne og gjenoppbygge mangroveskog er enormt stort, ifølge FNs ferske rapport.
Men mens regnskogens evne til å lagre CO2 er velkjent og støttet gjennom finansielle ordninger, har CO2-lagring i havets blå skoger fått for lite oppmerksomhet i det internasjonale klimaarbeidet. Heller ikke her hjemme vies blå skog særlig mye politisk oppmerksomhet ennå, til tross for at vi ser på oss selv som en maritim nasjon med sterk tilknytning til havet. Det trengs penger, og det trengs økt kunnskap blant politikere og beslutningstakere.
Det er mye du kan gjøre
Det er mye du kan gjøre for å løfte tematikken frem mot klimatoppmøtet i Paris i 2015.
Så langt har Norge gitt over 10 milliarder i regnskogpenger. Nå bør vi videreutvikle og forbedre denne ordningen og sette av penger til blå skog. Vi kan støtte opp under prosjekter som verner eksisterende blå skog eller som gjenoppbygger for eksempel mangroveskog. Hvis du som norsk klima- og miljøminister tør å gå foran, vil det gi et viktig signal om at verden må fokusere på blå skog i tillegg til regnskog.
Både klimapanelet IPPC, Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) og en rekke vitenskapelige studier er klare på at havet og de blå økosystemene som finnes i og ved havet, er blant de sentrale brikkene i arbeidet med å begrense klimaendringene. Jeg satser på at du vil bruken posisjonen din til å gjøre 2015 til et år der Norge gir et historisk viktig bidrag inn i den globale kampen mot klimaendringer.
Håper på positivt svar og bidrar gjerne i det videre arbeidet med dette.