Venstres gruppeleder Maria Serafia Fjellstad holdt dette innlegget fra talerstolen, med Venstres syn på Virksomhetsplanen – og hvilke prioriteringer vi i tillegg ønsket legge til:
“Vi har foran oss en Virksomehtsplan for et Harstad i vekst. Det kreves store investeringer, samtidig som økonomien ikke er robust nok. Budsjettarbeid handler om forholdet mellom utgifter og inntekter, et stadig behov for å sette tæring etter næring, og hvor ønsket om investeringer oftest overgår handlingsrommet å investere i.
Fra et Venstreperspektiv er det mye positivt å lese i Rådmannens forslag: Vi opplever å få større forståelse i dag enn for tre år siden for hvor viktig det er å kontinuerlig satse på forebyggende helsetjenester. Jeg opplever at ord jeg har gjentatt og gjentatt nå også får budsjettmessige konsekvenser. Det er positivt med ei økning på Helsestasjonstjenestene, men vi vil øke enda mer. Vi er ikke alene om å ønske denne prioriteringen. Den er å finne igjen både i kommunens Helse- og omsorgsplan fra 2012 og i budsjettforliket mellom Regjeringen og støttepartiene. MEd mer frie midler til kommunene er det mulighet for å øke til 2 nye stillinger på Helsestasjonen. Særskilt ønsker vi at denne økningen skal komme Skolehelsetjenesten til gode, for å møte ei utvikling med økende psykiske lidelser blant barn og unge.
I Virksomhetsplanen nevnes Helsestasjonens behov for nye lokaler. Slik også beskrevet i Helse- og omsorgsplanen må vi se dette i sammenheng med ideen Familiens hus. En samlokalisering av funksjoner rettet mot familien med PPD, Barnevarn, Familievernkontoret, Helsestasjon mm vil gi nye muligheter for samarbeid og lavere terskel før kontakt. Huset som står i pepperkakeformat bakerst i salen i dag bør realiseres i fullformat, eksempelvis i gamle Harstad skole.
Jeg er glad for å se at Hverdagsrehabilitering tar steget videre, og at vi lykkes med et pilotprosjekt. Neste fase ventes spent. Vi har gjennom nedskjæringer og budsjettbalanse nå rom til å tenke mer langsiktig. Å investere i habilitering og rehabilitering gir framtidige helsekroner spart. Herunder er det også flott at vi finner rom til driftstilskudd til Støttesenter for Incest og Seksuelle Overgrep.
Midlene avsatt til Nytt helsehus har de siste årene vært skjøvet ut i tid da prosjektet har kommet kortere enn forventet. Så også i år. Ihht prosjektplanen vil man ikke kunne politisk sluttbehandle forprosjektet før i 2016. Det vil da være rimelig å redusere investeringsmidlene for 2015 ned til et realistisk nivå, og forskyve investeringsmidler til 2016. Et forprosjekt for et prosjekt av halve størrelsen til Harstad skole trenger ei heller mer til forprosjekt. I forprosjektet må vi balansere mellom de nødvendige kommunale funkjosnene og samtidig støtte opp under vårt lokalsykehus. Dette aktualiseres gjennom rapport fra Ekspertgruppa hvor UNN-direktør Tor Ingebrigtsen har vært med på å definiere “nærsykehus” uten akuttfunksjoner osv. Positivt er det samtidig at vi for 2015 lykkes gjøre satsninger på funksjoner i dagens Helsehus; herunder legedekning og dagplasser.
Når det gjelder demenssatsning har vi endelig fått rom til demensteamet, samtidig som vi iveretar dagsentertilbudet. Også her skjer det dermed en forsiktig vekst. Neste punkt på agendaen vil være sak om dagsentertilbud på Bergsodden; hva og for hvem.
Innenfor barnehagetilbudet er det mye positivt å lese om satsning på videreutdanning, og hvordan vi tar igjen etterslepet med mangel på førskolelærere etter barnehageutbyggingen. Ikke like positivt: familiebarnehagene beskrives nedlagt. Vi ønsker, og krever, en reell politisk behandling av Rådmannens forslag til reduksjon i bredden av barnehagetilbudet: gjennom nære familiebarnehager tilbys foreldre et reellt alternativ og en myk start for sine minste.
Innenfor skole er det mye vedlikehold som ventes i årene som kommer. Det er positivt at vi nå får gjort de nødvendige brannsikringstiltakene på gamle Harstad skole, og får startet opp med forprosjektet til ny Harstad skole. Det er åpenbart en tverrpolitisk enighet om ønsket om bygging tidligere enn skissert i Virksomhetsplanen, men det er ikke lik enighet om hvordan finansiere det. Venstre har tidligere luftet at for å lykkes med nok en investering av denne størrelsen med dagens pengebok, må selve pengeboka vokse: det betyr at vi må tørre å snakke om eiendomsskatt. Det tør Venstre; og høstens valgkamp vil vise mer om hva velgerne ønsker.
Tidligere i høst hadde jeg en interpellasjon om fattigdom. Jeg er glad for å lese at NAV Sosial nettopp fokuserer på barna i familiene, og deres ivaretakelse når de jobber med fattige familier. Jeg leser også her om et nytt lavterskeltiltak for ungdom, og kunne ønske meg en nærmere orientering om dette, f.eks. i Utvalg for Helse og Omsorg.
VI har allerede i sist kommunestyre vært med å øke rammene forsiktig for arbeidet med Sentrumsplanen. Dette vil være Harstads viktigste verktøy for en god, og fortrinnsvis grønn byutvikling. Det er positivt å da også lese ønsker i Virksomhetsplanen om å redusere overflateparkering i sentrum: det er god Venstrepolitikk.
Alt i alt: utfordringene står på rekke og rad, men det gjøres også positive grep underveis innen barnehage, skole, forebygging og eldreomsorg.”
Alle forslagene omtalt i innlegget inngikk som en del av posisjonspartienes tilleggsforslag, og ble vedtatt. Mest debatt skapte kanskje FrPs alternative budsjett. Flere oppfattet deres tanker om innsparingsmuligheter med fokus på “best practice” innenfor flere felt til å være svært optimistiske, og FrPs budsjett foreslo å redusere overføringene til kultur betydelig, øke egenbetalingen på Kulturskolen, redusere bosetting av flyktninger og redusere størrelsen på kommunestyret. Venstre tok replikk på FrPs framlegg; og mente dette budsjettet ville svekke lokalpolitikken og folkets påvirkningsmuligheter, fjerne en sosial profil på budsjettet og gjøre Harstadsamfunnet fattigere – med mindre å leve for – bare en by å leve i.