Det er åtte år siden sist Venstre var med og dannet flertall for et kommunebudsjett i Bergen. Den gangen var de økonomiske utsiktene for Bergen kommune en god del lysere. Det er fristende å nevne at flertallet i bystyret den gangen var akkurat det samme som i dag, kun med den forskjell at Venstre satt i byråd, men det skal jeg la være. Selvskryt tar seg ikke alltid så bra ut, ikke en gang for bergensere.
Da Venstre gikk inn i forhandlinger om 2015-budsjettet var det særlig tre ting som var viktige for oss. Vi krevde et grønnere budsjett, et mer sosialt budsjett, og et budsjett som ikke øker kommunens utgifter.
Det siste er avgjørende for en by som etter hvert er kommet i et alvorlig økonomisk uføre.
Skolevedlikeholdet må på plass, men kommunens gjeldsgrad vokser og det økonomiske handlingsrommet blir forsvinnende for fremtidige bystyrer. Venstre er ikke redd for debatten om hva eller hvem som er årsaken til at det står til som det gjør, men det hjelper lite på budsjettbalansen for 2015.
Venstre mener vi i dette budsjettforliket har fått til det vi ville.
Budsjettet er for det første blitt betydelig grønnere. Luftmålere, landstrøm og panteordning for forurensende vedovner er noe Venstre har foreslått i alle våre alternative budsjetter i denne perioden. Nå vedtar vi dette med et bredt flertall i bystyret, og det er med stor glede at jeg registrerer at venstresiden støtter de samme tiltakene, selv om de fremmer sine egne budsjettforslag.
Enigheten stopper ikke der. Først fikk Venstre, KrF og Byluftlisten med oss Høyre og Frp på flere av våre viktigste målsettinger: Mer penger til sykkel, 10 % reduksjon i biltrafikken og ambisiøse mål for reduksjon i utslipp av klimagasser. Så tok det ikke mange dagene før også Arbeiderpartiet gikk inn for det samme.
Det kan virke som om det som for noen år siden var prioriteringer bare miljøpartier som Venstre og SV sto for i bystyret, er blitt mainstream og konsensuspolitikk. Bare det i seg selv er verdt å feire.
Vi er også enige om større og andre ambisjoner for byutviklingen. Planleggingen skal effektiviseres, avdelingene skal reformeres og Bergen, som altfor lenge har vært bakpå i planarbeidet, skal bli en foregangskommune for rask, effektiv og bærekraftig byutvikling.
Budsjetter er ikke bare blitt grønnere, det er også blitt varmere.
Vi sikrer at Kirkens Bymisjons «V13»-tilbud ikke blir lagt ned. Rusavhengige i sentrum for sitt eget MO-senter-tilbud. Aurora-programmet får fortsette, Fontenehuset får økt støtte, og vanskeligstilte som i dag ikke har noen lege å gå til får den helsehjelpen de fortjener.
Dette er et tydelig Venstre-preg på budsjettet. Når Venstre får være med på prioriteringene, prioriterer vi mer til dem som trenger det mest.
Det er ikke bare på sosialbudsjett vi finner de sosiale tiltakene. Venstre reverserer kuttene til de åpne barnehagene, som er et viktig integreringstiltak i byen vår. Venstre reverserer kuttene til private skolefritidsordninger, som bidrar til at også de uten god økonomi kan sende barna sine på friskoler dersom de vil det. Sist men ikke minst vrir vi eiendomsskatten slik at de med de rimeligste boligene får betale noe mindre.
I resten av budsjettdebatten får vi rikelig med tid til å fortelle hvorfor det er klokt å gi Business Region Bergen et konstruktivt spark bak, hvorfor minoritetsspråklige skal få mer opplæring på morsmål, hvorfor biblioteket i Arna må opprettholdes, hvorfor Bergenfest må reddes og hvorfor Dyrenes hus og Det akademiske kvarter hører hjemme på kommunebudsjettet. Jeg vil nøye meg med å avslutte med en oppsummering.
Gjennom et tett samarbeid med KrF og Byluflisten og konstruktive forhandlinger med byrådspartiene har Venstre gitt Bergen et grønnere og varmere budsjett. På få måneder har vi snudd bystyret fra en miljøpolitisk sinke til en forsamling som nå samler seg om Venstres ambisjoner for et grønnere og mer bærekraftig Bergen.
Ordfører, det må jeg få lov til å si at jeg er stolt av.