Fyr og flamme — på hjemmebane
For halvannen måned siden, skjedde det noe helt spesielt — i teatersalen i Lillestrøm kultursenter. «Fyr og flamme — brennende hjerter», i regi av Nittedal kulturskole, var en rørende og storslått opplevelse. Alle de 140 unge sangerne, musikerne, skuespillerne og danserne på scenen var fra Nittedal og de spilte med hjertene utenpå kostymene sine. Musikken var komponert av Nittedals egen David Grant og handlingen var fra Nittedals historie, om fyrstikkjentenes og kruttverkguttas hverdag og drømmer.
Barna og ungdommene på scenen gjorde dette til en merkedag, en magisk oktobersøndag, og de fikk lokket 800 nittedøler til Lillestrøm.
Men selvsagt hører en slik storslått forestilling hjemme her i bygda. I dag gleder jeg meg med alle de aktive og flinke kulturutøverne over at det snart blir mulig. Dette er en merkedag.
Bredde og kvalitet
Nittedal er ei kulturbygd. Vi har så utrolig mye å være stolte av. Vi har 13 kor, tre skolekorps og tre voksenkorps hvorav ett spiller i elitedivisjonen. Vi har rockeband og storband, tre aktive teatergrupper og dansekompani. For å nevne noe. Det er ikke mange, om noen, kommuner i vårt nærområde som kan oppvise maken til bredde og kvalitet.
ENDELIG skal de få en arena som yter rettferdighet til alle de flinke og dedikerte utøverne i alle aldre. Og endelig skal publikum kunne nyte Luciakonserter, rockemønstringer, Prøysenfestivaler og danseshow — på hjemmebane.
Nittedal eksporterer stadig flere store og gode kulturopplevelser.
Jeg gleder meg over at Nittedal snart kan tilby kulturlivet rammer som gjør at de kan spille på hjemmebane, rammer som yter prestasjonene rettferdighet. Kanskje Nittedal til og med kan være stolt vertskap for fylkesmønstringer i UKM, kor-NM eller korpsstevner?
Kulturhuset som tusenårssted
Første gang behovet for en kulturarena var nevnt var i Varingens spalter i 1947.
Under hele 1980-tallet var behovet for et sangens og musikkens hus et tilbakevendende tema i kulturstyret, med lange referater i vår lokalavis.
Så på 1990-tallet, fikk bygdas kulturliv mange tilskudd — av nye unge band, av nye og stadig mer aktive teatergrupper, samt et scenisk dansemiljø. Dermed ble behovet for en tidsmessig scene stadig mer åpenbart — og kulturhusdrømmen vokste seg sterkere.
Nittedølene valgte kulturhuset til tusenårssted — og tomten ble gitt i gave til formålet.
Siden har det vært skrevet og sagt mye om både prioriteringer, innhold og finansiering. Nå har vi kommet noen sjumilssteg videre.
Fra drøm til virkelighet
I dag er det lov til å glede seg over at kulturhuset BLIR en realitet — 67 år etter at ønsket ble framført i Varingen første gang. Kanskje kan «Fyr og flamme — brennende kjærlighet» bli åpningsforestillingen? Det er lov å håpe. Og det er lov å glede seg.
Det nye kulturhuset inneholder mye mer enn bare en kultursal. Vi har i tillegg til den store salen, lagt inn en liten flexisal, kulturskole, øvingslokaler, en kafe og ikke minst et etterlengtet nytt hovedbibliotek. Kulturhuset og biblioteket, vil sammen med den nye kirken, være samlingssted for våre innbyggere, gamle som unge. Kulturhuset med omkringliggende herligheter vil kort og godt bli en møteplass, på tvers av generasjoner.
Men har vi råd til dette? Og blir det ikke bedre hvis vi venter litt? Jeg mener at vi har ikke råd til å la være. Kulturhuset vil være en god investering for framtidige generasjoner, og vil være et flott tilskudd til det gode liv i Nittedal. Jeg gleder meg!