Vi må kjempe for hver krone til kultur. Noen formål stikker av med de store pengene lettere enn andre. Min oppgave er å snakke kulturens sak. Som kulturinteressert byborger gjør jeg dette etter eget hjerte.
Det har den siste uka vært noen reaksjoner på mitt forslag om å be rådmannen vurdere muligheten for å tilby UFFA alternative lokaler. Rådmannen anbefalte dette for to år siden, med salg av nåværende tomt, men fikk ikke tilslutning i bystyret. Det er skapt inntrykk av at jeg nå foreslår salg av tomta. Det er ikke riktig. Bystyret sendte torsdag enstemmig mitt forslag om å be rådmannen om en vurdering av saken til komitebehandling. Når rådmannens vurdering kommer skal både jeg og de politiske partiene ta standpunkt.
Noen har skapt inntrykk av at jeg vil legge ned UFFA. Det er ikke riktig. Jeg støtter UFFA, har vært nabo med UFFA i 30 år (og er det fortsatt) og har som mange andre musikkinteresserte trondhjemmere vært der på konserter. Kulturelt mangfold er noe av det viktigste jeg står for som politiker.
Rådmannen har beregnet at et salg av tomta kan gi nærmere 20 millioner kroner. Dette ønsker jeg i så fall brukt på kulturtiltak. Jeg har nevnt Rosendal Teater, som ligger i samme veikryss som UFFA, som et eksempel på et kulturtiltak i denne sammenheng. Noen har skapt et inntrykk av at jeg setter kulturtiltak opp mot hverandre. Det er ikke riktig. Fortjenesten av et eventuelt salg bør brukes til kultur, og UFFA skal ha nye lokaler.
Jeg tror at 15-20 millioner friske kulturkroner til Østbyen kan være bra, det er en bydel i kulturell blomstring. Jeg tror også at et sterkt radikalt og alternativt miljø som UFFA vil overleve på en annen tomt (det gamle huset er jo borte). Men jeg respekterer de som mener at UFFA må være på akkurat denne tomta i uoverskuelig framtid for å overleve som miljø, og at dette er god forvaltning av de totale ressursene til kulturformål i Trondheim. Hva som blir min holdning til dette vil avklares under den politiske prosessen.