Mangelfullt beslutningsgrunnlag for sentrumsplanen.
I forbindelse med kommunens folkemøte om sentrumsplanen 12. november i år er det flere ganger etterlyst et større og bredere engasjement fra byens innbyggere og folkevalgte politikere. Det er lett å skjønne kritikken. Til tross for godt oppmøte på folkemøtet og med unntak av noen enkelte personer og deres hjertesaker, har det vært lite diskusjon i media om forutsetningene for og konsekvensene av de beslutningene som politikerne skal fatte neste sommer. Vi mener at årsaken til dette ligger i at det fortsatt er viktige elementer som ikke er godt nok belyst til at Harstads befolkning kan omfavne en endelig sentrumsplan og entusiastisk støtte opp under den. Tidligere erfaringer, som veipakken og skolesaken, har vist at dersom harstadværingene involveres i prosessen og får et klart bilde av alternativene, så står det ikke på engasjementet.
Ett eksempel på uklare forhold er knyttet til de to ulike skissene til havneløsning fremlagt på folkemøtet av henholdsvis Harstad kommunes administrasjon og Harstad Kommunes eget foretak, Harstad Havn KF. Vi mener at kommunens administrasjon må ha ansvaret for å se totalbildet og legge forutsetningene for sentrumsplanen. Harstad Havns løsning gjør det vanskelig å nå noen av de viktigste målene med sentrumsplanen, herunder behovet for fortetting på de allerede eksisterende arealene i sentrumskjernen, og behovet for å tenke nytt i forbindelse med veitrase gjennom sentrum. På folkemøtet ble det brukt mye tid på å overbevise tilhørerne om havnestyrets faglige kompetanse. Underforstått mener havnestyret at det nærmest er uhørt å stille spørsmål ved de råd som de gir til kommunen. I virkeligheten er det omvendt. Det ville være direkte uansvarlig av kommunens administrasjon og politikere å la seg diktere av Harstad Havn. Kommunen har et overordnet ansvar for hele sentrumsplanen og alle byens innbyggere. Det må ses på om det fins argumenter som veier tyngre enn de fra Harstad Havn. Hvis enkelte delprosjekter undergraver målene med sentrumsplanen risikerer vi at Harstad mister den store muligheten vi nå har til å skape det sentrum vi alle ønsker oss. Det ville mildt sagt vært trasig. Er det virkelig slik at behovene for midler til vedlikehold og forbedring av kaianlegg ikke kan møtes på noen andre måter enn de som ble presentert i Nordic Hall?
Et annet, og minst like viktig, punkt er usikkerheten knyttet til Harstad Havns planer for finansiering. Vi har gjentatte ganger hørt havnestyret si at prosjektet er selvfinansiert i sin nåværende form og at det ikke vil mangle på muligheter bare de får gjennomslag for sine skisser. Samtidig leser vi i avisen at Nordic har skrinlagt sine kjøpesenterplaner, og at et bibliotek og kinoanlegg i regi av kommunen vil være i direkte konflikt med byggingen av ny byskole. Inkludert i finansieringen er også inntekter fra parkering, og det før kommunen har vedtatt hvilke områder av sentrum som skal dekke parkeringsbehov. Harstad Havn skal legge fram sin finansieringsplan for kommunestyret ved påsketider neste år. Vi utfordrer havnestyret til å opplyse befolkningen og politikerne om hvem de ser for seg skal kjøpe de arealene som må selges for å dekke finansieringen. Vi ønsker å se helt konkrete forslag som kan overbevise oss om at det utfylte arealet på kaifronten vil, til tross for kommunens trange økonomi, bli et sted for alle. Dette er nemlig en forutsetning for at sentrum blir et sted som yrer av liv og aktivitet slik som det er forespeilet med den nye sentrumsplanen, en målsetning som vi stiller oss hundre prosent bak. En høyblokk eller en parkeringsplass på Larsneset tror vi ikke mange syns er ei god løsning. Dette kan unngås dersom kommunen setter klare krav til formålene på kaifronten, blant annet begrensninger for byggehøyde. Vil det fortsatt stå interessenter i kø for å bygge under slike begrensninger?
Vi tilhører de såkalte unge voksne, en aldersgruppe som heller ikke har vært særlig deltakende i debatten om sentrumsplanen så langt. Likevel er vi blant de som i stor grad vil bli påvirket av resultatet. Utfallet vil påvirke hvordan sentrum av byen vi skal bo og jobbe i skal se ut og utvikle seg, det gjelder byrommene våre barn skal vokse opp i og det gjelder hvilket inntrykk vi ønsker å gi turister, studenter, konferansedeltakere og andre besøkende. Hva skaper bolyst, investeringslyst og liv? Vi trenger et sentrum hvor folk har lyst til å ferdes, som er lettvint i hverdagen men samtidig attraktivt på fritiden. Vi trenger folk som holder liv i butikkene, restaurantene og kulturlivet. Ikke flere tomme bygninger eller livløse parkeringstomter.
Disse, og mange flere spørsmål, hadde vi håpet å få besvart på folkemøtet. Det gjorde vi ikke. Derforønsker vi en ny mulighet til å sette sentrumsplanen på agendaen. Vi håper at byens politikere, sentrale beslutningstakere og øvrige befolkning vil delta på et nytt temamøte om sentrumsplanen i starten av 2015 . Forhåpentligvis bidrar dette til at saken for alvor kommer på dagsordenen. En involvert og engasjert befolkning bør også være et suksesskriterium for sentrumsplanen.
Lena Bratsberg
Renathe Jakobsen
Audun N Nyre
Maria S Fjellstad
Marie L Nordvik
Rudi Nilsen
Kristian Rødseth
Sigrid Ina Simonsen
Therese F Lund
Marius Stamnes