Konjunkturbarometeret for Innlandet utgis av Sparebanken Hedmark og utarbeides av Østlandsforskning
Den inneholder mye viktig informasjon om utviklingen i vårt fylke:
Som viser:
At folketallet vokser lite og svakere enn gjennomsnittet i Norge
At aldersstrukturen er skjev,- med færre 16-18 åringer
At den lille veksten i folketallet skyldes innflytting og ikke fødselsoverskudd
At det er kun vekst i de 4 regionsentrene og mest på Hedmarken
At veksten i antall arbeidsplasser hovedsakelig er innenfor offentlig tjenesteyting,- gjelder alle regioner
Så er spørsmålet;
Hva kan vi bruke denne informasjonen til?
Utfordringene i vårt fylke er så store at vi bør søke å samle våre krefter og samarbeide bredt politisk for å gjøre oss mer attraktive både for de innbyggerne vi har, for å få nye innbyggere og for å få flere og mer lønnsomme bedrifter
For meg er dette enda et påminnelse om at et Fylkesutvalg og en Formannskapsmodell med alle de politiske partiene til stede rundt bordet, er bedre i stand til å møte disse utfordringene enn dagens 4 fylkesråder som er og blir 4 personer selv om de disponerer en kompetent administrasjon
Problemet er dessuten at når vi mottar fylkesrådets innstilling, så vet vi ikke om dette er en faglig tilråding eller en politisk tilråding — det er den største svakheten i vår parlamentariske styringsmodell,- i tillegg til at opposisjonen stenges ute fra å delta i mange beslutningsprosesser i vårt styringssystem
Det er viktigere enn noen gang at vi bruker våre tilmålte ressurser på en måte som gir størst avkastning i vårt fylke,- det betyr at vi må å tørre å prioritere og kanalisere ressursene til de områdene som kan vokse
og at vi klarer å etablere en felles forståelse for at konkurrentene våre er andre regioner,- ikke andre kommuner og byer i Hedmark – vi må ikke bruke kreftene på å kjempe mot hverandre, ordførerne er ofte de verste det ligger i ordførerrollen å kjempe for sin by eller kommune, men det blir mange meningsløse kretskamper av dette
Vi er i den situasjonen at
Østlandsforsking tror at den demografiske utviklingen vil forsterke seg både positivt og negativt — med tilflytting på Hedemarken, Elverum og Kongsvinger, ca uendret på Tynset og Nord-Østerdalen og antakeligvis fraflytting i resten av fylket
Med fødselsunderskudd i de fleste kommunene, er det innflytting og innvandring som gjør at vi heldigvis har økt folketallet
og jeg gjentar gjerne: la oss legge forholdene enda mer til rette for økt innflytting og kanskje særlig økt innvandring som er den mest effektive måten å øke folketallet vårt —
som det står på side 23: uten innvandring ville Hedmark hatt 4.000 færre innbyggere i 2014 sammenliknet med år 2000
For fylkesrådet nevner allerede i forordet at den negative elevtallsutviklingen er et stort problem og at det tvinger fram en gjennomgang og endring av tilbudsstrukturen ved våre vg-skoler
Færre 16-18 årringer er dårlig nytt
Jeg synes fylkestinget skal be fylkesrådet legge fram en egen sak som ser på om det er noe vi kan gjøre for å øke antallet 16-18 åringer i vårt fylke. Sammen med kommunene kan vi kanskje påvirke dette, – jeg tenker f eks på Hamar som tiltrekker seg mange rike pensjonister i de nye sentrumsleilighetene, – det er vel og bra, men det blir få 16-18 åringer av dette, – for det er selvfølgelig barnefamilier som gir størst ringvirkninger og størst framtid
Fylkesrådet starter forordet med å klage på endringer i inntektssystemet,- med noe mer overføringer av frie midler til de fylkeskommunene som har størst vekst i folketallet,-
og det er vel ikke helt urimelig, men Venstre og Krf klarte altså å hente inn igjen 60 mill kroner at dette kuttet for 2015,- uten at jeg vet hvor stor del av dette beløpet som vil tilfalle Hedmark
Når fylkesrådet i tillegg sier på side 3 at sitat " Da er det hensiktsmessig å se på om de tjenestene fylkeskommunen leverer, inklusiv administrasjonen, kan organiseres på en mer effektiv måte," sitat slutt.
Det kan tolkes slik at kuttet faktisk kan føre til en effektivisering som ellers ikke ville skjedd..
Fylkesrådet har funnet plass til Sundfloen bru og det er veldig bra, men skrytelista ellers på side 4 er lite å bli imponert over veldig små beløp
Så til Fylkesrådets kuttliste:
VGO -12 mill fra 2017 som økes til -24 mill i 2018
Tannhelsetjenesten —4 mill fra 2018
Kultur -3 mill fra 2017
Adm /fellestj -8 mill innen 2018
Hedmark Trafikk – 7 mill innen 2018
Av disse kutta, er det ett kutt som jeg vil be fylkestinget innstendig om å reversere:
Tannlegevaktordningen må ikke legges ned for å spare 700.000 slik fylkesrådet foreslår på side 64,- fra 2016
Tannlegevakt er helt uviktig for de fleste som går regelmessig til tannlegen, men er helt avgjørende for de som får tannverk/akutte tannproblemer i helger og høytider — jeg har sjøl brukt dette tilbudet i jul/nyttårshelg for noen år siden
Tannproblemer kan være veldig smertefullt og jeg ser på dette som helt nødvendig infrastruktur for våre innbyggere og det at denne tjenesten ikke er lovpålagt er ikke et godt argument,- for vi blir mindre attraktive uten dette tilbudet
Fylkesrådets argument om at du kan bare ringe din faste tannlege er lite overbevisende,- tannleger har ikke boplikt og er som mange andre, ikke tilgjengelig på jobbtelefon utenom arbeidstida
Fylkesrådet argumenterer med at ordningen blir misbrukt og at det er mange inkassosaker,- da er det mer naturlig at fylkesrådet sørger for å gjøre noe for å bedre disse forholdene,- og ikke reagerer med å legge ned tilbudet
Tannlegevakta må bestå og videreføres også etter 2016,- og Venstre vil levere et verbalforslag på det og vil bare vise til begrunnelsen som nå er presentert for fylkestinget
Det særnorske høye kostnadsnivået som gjør at vi må ha mest mulig kunnskap i alt vi gjør
Derfor er Kunnskap nøkkelen til framtida — også i vårt fylke
Så da blir spørsmålet: Hvordan få mer kunnskap i Hedmark?
Nå har debatten om universitetsplanene dukket opp igjen
Det er bra
Selv om dagens regj har satt dette på vent, må vi må fortsatt jobbe for å realisere disse planene
Hvorfor?
Fordi i et lengre perspektiv,- f eks 25 års perspektiv — vil de regionene som har universitet eller universitetstilknytning, åpenbart være mer attraktive og generere mer kunnskap rundt seg
Og denne kunnskapen vil ha stor betydning for næringslivet i regionen, slik Tippedirektør Almlid gjør godt rede for i sin kronikk i HA 26.11.14
Det er også ganske uforståelig at de som hadde ansvar for å realisere Innlandsuniversitetet, fortsatt sitter i sine roller som om ingen ting var skjedd
Når jeg i tillegg leser at rektor og prorektor på HIL uttalte i et leserinnlegg i HA 28.11.14 at sitat:
"Troen på at navnet universitet skal bringe regionen opp til nye høyder, er dessverre sterkt overdrevet." sitat slutt.
Det viser med all tydelighet at de som var sentrale i PIU-prosessen ikke har forstått sine roller;
nemlig å oppfylle den politiske bestillingen som både var finansiert og de akademiske kravene var oppfylt, men likevel ble det ingen ting —
men hvis mange av de sentrale aktørene hadde egne agendaer og faktisk ikke VILLE,- da er det ikke rart at det gikk som det gikk,-
men desto mer håpløst at de samme personene sitter der den dag i dag i de samme posisjonene — det er oppsiktsvekkende
Vi må etter mitt syn jobbe videre og bruke tida godt fram til det åpner seg en ny mulighet til å å få universitetsstatus, til å jobbe videre med faglig utvikling av vår høgskole som sammen med fullføring av InterCity-utbyggingen til Lillehammer og en ny sykehusstruktur i innlandet er de 3 viktigste sakene for utviklingen i vår region
Så til opposisjonens alternative budsjett:
Venstre vil presentere det som er våre hovedprioriteringer i dette felles budsjettet; nemlig mer kunnskap, mer miljø og litt mer sosialt ansvar
Først om kunnskap:
NHO har ved flere anledninger uttalt at mangel på kvalifisert arbeidskraft er det største problemet for bedriftene i innlandet
Det er utgangspunktet for at opposisjonen i vårt alternative budsjett sier følgende;
Fylkeskommunen skal legge til rette for økt samarbeid mellom høyskolemiljøet og næringslivet for å utdanne attraktive kandidater, samtidig som det skapes viktige synergieffekter mellom kunnskap, forskning og verdiskaping.
Og så ønsker vi at Hedmark skal ha av de beste fagutdanningene i Norge,- derfor satser vi
Fylkeskommunen må ha enda bedre samarbeid med kommunene slik at elevene får et best mulig grunnlag når de starter på sin videregående opplæring.
De kommunene som har lavest grunnskolepoeng må prioriteres .
Det er bra med nye skolebygg, men kvaliteten på undervisningstilbudet og innholdet i skolen er viktigst.
Hedmark fylkeskommune har etablert et fond (tidl. KUF-fondet) som skal brukes til å understøtte den faglige utviklingen på Høgskolen i Hedmark, med fortsatt ambisjon om at høgskolen på sikt kan få universitetstilknytning eller universitetsstatus
Hedmark må utvikle vår kompetanse innenfor det som kalles bioøkonomi som omfatter alt det som i dag lages av olje, men som i framtida kan lages av biomasse fra landbruket og særlig fra skogen.
Hedmark trenger høy kompetansemiljø for å utnytte disse ressursene, og særlig fra skogen hvor jeg bare kan vise til at det nylig tok av fly fra Trondheim til Oslo som gikk på biofuel for første gang i Norge.
Det er viktig at Hedmark som et stort og viktig landbruksfylke blir med på denne utviklingen
Så til miljø:
Miljø nevnes med 4 linjer i Fylkesrådets budsjett og det er ikke til å misforstå: det sittende fylkesrådet synes ikke dette er viktig,- det kan ikke tolkes på noen annen måte — de samarbeidende partiene i opposisjonen har en rekke forslag til klima og energitiltak som er listet opp på side 19:
For eksempel at:
Fylkeskommunen skal gå foran som et godt eksempel og vurdere sol-, bio- eller vindkraft ved alle fremtidige byggeplaner.
I tillegg skal det vurderes bruk av mer trevirke i byggeprosjekter
– trevirke er CO2 nøytralt i motsetning til betong som er en versting
Klima og energiplanen skal nå rulleres og det må iverksettes flere og helt konkrete tiltak som kan få ned våre utslipp av skadelige klimagasser.
De samarbeidende partiene i Opposisjonen setter av en million kroner til oppfølging av tiltakene som er beskrevet i energi- og
klimaplanen
Hedmark fylkeskommune bør utrede og vurdere å opprette et regionalt klimafond med formål å bidra til del- finansiering av prioriterte klimatiltak, etter modell fra Sogn og Fjordane (50 mill.), som kan yte toppfinansiering til konkrete prosjekter i fylkeskommunal, kommunal og privat sektor
Fondet må finansieres opp og vi har ikke satt av penger til dette nå, – det må komme som en egen sak og det vil være viktig å skaffe midler til dette
Vi vil også Styrke miljøovervåkningen av Mjøsa og iverksette nødvendige tiltak som sikrer rent drikkevann
Bredbånd
Tilgang på Høyhastighets bredbånd er helt avgjørende for både næringsliv og bosetting framover. Store deler av vårt fylke mangler skikkelig bredbånd fordi markedet ikke finner det lønnsomt å levere fiberkabel til store deler av vårt fylke. Hedmark fylke har ca 30 mill i ubrukte statlige tilskudd som er øremerket bredbånd. Det må utarbeides retningslinjer for bruk av disse pengene etter en OPS-modell hvor søkere som stiller opp med egenandel i form av graving eller egne midler, bør prioriteres.
Ringnes (V)