Uttalelse: Nasjonal sykehusplan — til beste for pasientene

Venstre har programfestet at vi vil at Stortinget skal vedta en rullerende nasjonal helse- og sykehusplan som definerer og konkretiserer sykehusstrukturen, behandlingstilbudet og de overordnede prioriteringene i helsevesenet. Samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, Krf og Venstre i Stortinget omtaler dette og Helse- og omsorgsdepartementet har varslet et planutkast til Stortinget i 2015.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**


Venstre mener tre hensyn må ivaretas i sykehusstrukturen: kort tid og avstand til behandling ved akutte skadetilfeller, høy kvalitet på behandlingen ved planlagte operasjoner og et fullgodt fødetilbud i alle deler av landet. Befolkningssammensetning, sykdomsspekter, medisinsk utvikling og teknologi er i rask endring. Dette påvirker etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester og krever endringsvilje og fleksibilitet. Sykehusstruktur og behandlingstilbud må derfor vurderes fortløpende.

Medisjn, helse

Foto: Microsoft

Venstre ser ikke for seg storstilt sentralisering i sykehus i Norge. Fram mot 2030 kan vi i følge statistiske beregninger bli om lag en million flere innbyggere, samtidig som andelen eldre over 75 år øker raskt. Begge deler tilsier at kapasiteten må økes, men det blir ulike utfordringer i ulike deler av landet. Den aldrende befolkningen vil kreve et distribuert akutt- og indremedisinsk tilbud i distriktene, mens den store befolkningsveksten rundt de store bygene vil kreve noe mer allsidig kapasitet.

Den overordnede strukturen med nasjonale tjenester, høyspesialisert medisin og medisinsk forskning fordelt i hovedsak på de seks universitetssykehusene må ligge fast. Dernest må det være robuste akuttsykehus som danner en ryggrad for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp samt akutt kirurgi med et befolkningsgrunnlag på minst 100 000 pasienter fordelt i naturlige regioner og dernest nærsykehus med akuttfunksjon i indremedisin, anestesi i døgnvakt, planlagt kirurgi, og bredt tilbud av poliklinikk/dagtilbud som minimum og et pasientgrunnlag på minst 20 000 pasienter. Alle disse bør drives av spesialisthelsetjenesten. Lokalmedisinske sentre med pasientgrunnlag under 20 000 pasienter bør i hovedsak drives av kommuner og ikke inneholde akuttfunksjoner og indremedisin.

Når det gjelder de særskilte utfordringene i hovedstadsregionen, så støtter ikke Venstre de
framlagte planene for et Campus Oslo med et investeringsanslag opp mot 43 milliarder kr. Venstre vil rendyrke Rikshospitalet som et sykehus med nasjonale oppgaver og for nordisk samarbeid innen høyspesialisert medisin. Venstre vil bygge videre på Radiumhospitalet som nasjonalt kreftsykehus og internasjonalt innovasjonssenter for kreft og etablere et protonsenter der. Det anses som en rimelig og fornuftig investering å rive dagens utdaterte pasientbygg ved Radiumhospitalet og erstatte det med et nytt anslått til 3,0 mrd kr så snart som mulig. Ullevål bør rendyrkes som regionsykehus for Oslo. Venstre mener derfor at organisasjonsform for dagens OUS gjennomgås på nytt, inkludert tilknytningsform mellom Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Venstre mener også at Oslo må suppleres med et nytt lokalsykehus øst eller sør i Oslo, der et gjenåpnet Aker sykehus er ett av alternativene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**