Videoarkiv: Trine Skei Grande lørdag 6. desember:
Video: Video for Web
Men hun presiserte det viktigste: Norge har fått et statsbudsjett for neste år og det ble blågrønt
Det ble ikke Venstres svært gode forslag. Et budsjett som ville tatt Norge mange og store skritt i rett retning av det fornybare kunnskapssamfunnet vi skal leve av i framtiden.
Det ble heller ikke regjeringspartienes budsjettforslag som på flere områder var direkte usosialt og svært lite bærekraftig.
Og det ble heldigvis ikke Arbeiderpartiets budsjettforslag. Et forslag som nesten ikke ville noe annet enn å ta oss tilbake til i fjor. Essensen i Arbeiderpartiets budsjettforslag kan i grunnen oppsummeres med at Norge anno 2013 var helt perfekt.
Men vi får et statsbudsjett som på alle viktige områder går i rett retning:
•Miljø- og klimainnsatsen styrkes med nær 2 mrd. kroner.
•Den sosiale profilen og fattigdomsinnsatsen styrkes med 2 mrd. kroner. I tillegg blir de fleste av regjeringspartienes usosiale kutt som ikke har virkning i årets budsjett reversert. Skatteprofilen er også blitt langt mer sosial.
•Det blir en økt satsing på utdanning, forskning og innovasjon på over 1 mrd. kroner ut over et budsjett som allerede var rimelig bra på disse områdene.
•Det blir et betydelig grønt skatteskifte — selv uten poseavgifter.
– Jeg skulle gjerne ønske vi hadde fått til enda mer, men vi fikk til mer enn mange hadde forventet. Vi flyttet på 12,7 milliarder. Derfor blir reaksjonene etterpå ganske så smålig, sa Grande.
Arbeiderpartiet hevdet bl.a. i finansdebatten på mandag at budsjettet var blitt litt mer anstendig på miljø- og klimaområdet.
– Sannheten er at det nå er like store bevilgninger til miljø- og klimatiltak som det Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett og et større grønt skatteskifte enn det Arbeiderpartiet foreslår. Dersom dette er «litt mer anstendig» er ikke Aps eget budsjett uanstendig, for å si det med deres egne ord, sa Grande.
Er det en ting regjeringsskiftet i fjor høst har bidratt til, så er det et taktskifte i den norske klimapolitikken.
Det er fordi at Venstre er en del av flertallet.
Mer igjen med de borgerlige
– Arbeiderpartiet går nå inn for nødvendig vedlikeholdssatsing på norsk jernbane, satsing på kollektivtrafikk i de store byene, satsing på sykkel, dreining av skatter og avgifter i miljøvennlig retning, og styrking av miljøteknologiordningen. Men alle disse tiltakene gjennomføres i forliket mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre, i tillegg til at det i forliket er økte avgifter på flyreiser, det er økt el-avgift, det er en dobling av det grønne fondet, det er en styrking av Enova, sa Grande.
Gahr Støre mener at Arbeiderpartiet ønsker et klimaforlik og et nytt forlik for å nå målene i 2020. Og da skjedde noe illustrerende i finansdebatten. Ola Elvestuen spurte Jonas Gahr Støre om hva Gahr Støres konkrete forslag til tiltak Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre som regjeringen og flertallet ikke ønsker, og som Arbeiderpartiet ønsker nå, men kanskje ikke tidligere har gått inn for?
Svaret til Gahr Støre kan oppsummeres kort: «Nå handler det ikke om å sette nye mål, men det handler om å enes om hvordan vi skal nå de målene vi har satt. Og det mener jeg vi bør søke i bred krets her i stortinget, det vil være i tradisjon med de tidligere forlikene vi har hatt. Altså ikke ett nytt tiltak.»
– Vi fikk med Frp på å ta i mot 500 flere flyktninger neste år. Noe SV aldri fikk Ap med på i regjering. Og Arbeiderpartiet er nå det eneste parti som ikke foreslår at Norge skal ta i mot flere flyktninger i 2015. igjen er 2013 idealet, sa Grande.
– Vi fikk med Frp på et grønt skatteskifte på 2,7 mrd. Noe som er mer enn det den rødgrønne regjering leverte under hele sin regjeringsperiode. Også her er det en stor forskjell på Venstre og det Venstre har fått med regjeringen på — og Arbeiderpartiet. I Arbeiderpartiets verden er et grønt skatteskifte utelukkende økte miljøavgifter. Punktum. Et grønt skatteskifte virker aldri på den måten. Et grønt skatteskifte handler om å gjøre grønne valg lønnsomme. Det handler også om lettelser i skatter og avgifter som stimulerer grønn adferd. Det handler om å gi bedrifter og personer mulighet til å ta grønne valg. Men valgfrihet og lettelser har aldri vært Arbeiderpartiets sterke side, sa Grande.
Grønt skatteskifte
Siv Jensen sa noe veldig rett angående poseavgiften.
– Hun sa at den er enkel å unngå, det er bare å bruke handlenett eller gjenbruke plastposen. Det har hun helt rett i. Og det er jo hele Venstres tankegang med grønne avgifter. Vi ønsker avgifter som lett kan velges bort ved å velge grønt, sa Grande.
Vi ønsker høyere pris på bensin og diesel, og billige el-biler, hydrogenbiler, biodrivstoff og biogass. Av akkurat samme grunn. Bensin og diesel er en enkel avgift å unngå. Det er bare å ta i bruk alternativene, som vi i dette statsbudsjettet har gjort langt billigere.
Vi la på ett øre på nettariffen, slik at strøm blir litt dyrere og vi la i fjor på prisen på fossil olje til oppvarming. Men samme logikk igjen, det er enkelt å unngå, det er bare å etterisolere, eller installere varmepumpe, eller noe av det andre man kan få støtte for gjennom Enova, som vi også styrket i dette budsjettet.
Og så kunne man si det samme om skatt. Den er enkel å unngå, det er bare å slutte å jobbe. Men det hadde vært en dårlig løsning, derfor bruker vi heller inntektene fra miljøavgiftene til å redusere skatten for folk flest, mest til de som har minst fra før, og mye til bedriftene. Slik gjør vi at alle kommer bedre ut, men de som tar grønne valg, reelle valg i dag, kommer aller best ut.
– Vi fikk til et budsjett hvor utslippene fra transportsektoren for første gang — som følge av budsjettvedtaket — vil gå ned. Bare forslaget om økt krav til innblanding av biodrivstoff vil føre til en reduksjon på 200 000 tonn CO2. I tillegg kommer det vi nå fikk til ved å gjøre plug-in-hybrider billigere og ikke minst at vi endelig fikk reversert det skandaløse vedtaket SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde i 2010 om å innføre avgift på biodiesel. Alt dette i et forlik med Frp, sa Grande.
Budsjettet sørger for at for første gang vil vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane gå ned, ikke opp, slik det økte med 1 mrd kroner i snitt hvert år under de rødgrønne. Også styrkingen av belønningsordningen for kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier vil sørge for at trafikkveksten i de store byene kan tas med kollektiv, sykkel og gang.
– Vi fikk til en kraftfull satsing på fattigdomsbekjempelse — større enn noe budsjett under de rødgrønne. Mange av de forslagene Venstres landsstyre vedtok på vårt forrige møte, er nå en del av statsbudsjettet for 2015, sa Grande og fortsatte:
Gjennomslag
Stemmene i dette rommet talte — og slik ble det:
•Det sier noe om den verdiene det arbeidet dere legger ned har:
•Det blir gratis kjernetid i barnehage for nesten alle 4 og 5 åringer fra lavinntektsfamilier. (51 mill.)
•Barn i asylmottak får fortsatt rett til barnehageplass på linje med andre barn. (42 mill.)
•Det blir flere helsesøstre i skolen. (70 mill.)
•Barnetillegget til uføre blir fortsatt behovsprøvd. (ikke proveny i 2015, om lag 450 mill. totalt)
•Helsestasjonene styrkes. (70 mill.)
•Det blir billigere barnehage for lavinntektsfamilier. (231 mill.)
•Satsingen på rusomsorg og psykiatri styrkes. (158 mill.)
•Tilskuddsordningen mot barnefattigdom styrkes. (20 mill.)
•Barnevernet og familievernet strykes. (67 mill.)
Vi fikk til en satsing på skole og utdanning ut over regjeringens forslag som er dobbelte av det Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett.
– Arbeiderpartiet skryter bl.a. av at de nå starter opptrappingen av en reform som innebærer en times fysisk aktivitet for alle elever på alle skoler. Deres kunnskapsløft er en reform som koster 3,2 mrd. kroner dersom vi ikke regner inn kostnadene knyttet til lærere. Arbeiderpartiet forslår å bevilge 40 mill. kroner til denne «reformen». Det er nok til 45 sekunders fysisk aktivitet hver dag.
Og da er jeg enig med Arbeiderpartiet. Til en slik reform er det ikke behov for å regne inn kostnadene til lærere.
45-sekundersreformen! Det er en reform selv jeg kan delta i uten å bli andpusten, sa Grande.
Mange av de sakene Venstre har stått alene om å foreslå i mange år blir en realitet:
•Gratis kjernetid i barnehage for lavinntektsfamilier og differensiert oppholdsbetaling. (51 mill.)
•Likestilling av sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende. (9 mill)
•Pre-såkornfond for inkubatorer og TTO-er. (100 mill.)
•Etterutdanning av ikke-kvalifiserte lærere. (50 mill.)
•Stipendiatstillinger til nye universitet. (37,8 mill.)
•Pilotprosjekt innen velferdsteknologi. (30 mill.)
•Svømmeopplæring i barnehager. (10 mill.)
Alt dette har nå flertall.
Jeg lovet noe på forrige landsstyremøte:
Jeg lovet at vi skulle styrke Enova. Det skulle gå mer til Enova enn til campingvogner.
Jeg lovet at bilimportørenes krav om grønne avgifter skulle bli hørt.
Jeg lovet et betydelig vern av skog i neste års statsbudsjett.
Jeg lovet at forslaget om skolepenger for utenlandske studenter skulle stappes i en skuff. Skuffen skulle låses og nøkkelen kastes.
Jeg lovet at kuttene i voksenopplæring og folkehøyskoler skulle reverseres.
Jeg lovet mer til forskning og høyere utdanning.
Jeg lovet mer til etterutdanning — spesielt til lærere som mangler formell kompetanse i dag de underviser i.
Jeg lovet å videreføre det behovsprøvde barnetillegget til uføre.
Jeg lovet at det skulle bli flertall for et budsjett som gikk fra blåblått til grønt.
Jeg lovet at det skulle bli flertall for et budsjett som gikk fra usosialt til sosialt.
Jeg lovet at det skulle bli flertall for et budsjett som gikk fra en kunnskapssatsing med små bokstaver til et budsjett med en kunnskapssatsing med STORE bokstaver.
Og jeg lovet et budsjett som så framover og ikke bakover.
På alle disse områdene har vi levert det jeg lovet dere. Vi har fått til mye. Jeg skulle ønske vi hadde fått til enda mer.
Det er ikke sånn at vi er superfornøyd, men resultatet ble sånn at vi med god samvittighet kunne stemme subsidiært for den avtalen vi fikk til. Det er et forlik som gir resultater og som betyr en bedre hverdag for mange.
Før budsjettavtalen hørte vi fra opposisjonen at vi ville fått mye mer igjen for å samarbeide med dem.
Etterpå hørte vi mindre. Fordi det heller ikke er sant.
Det er sant at vi på utgiftssiden hadde flere fellespunkt i våre ulike budsjettalternativ, men vi var grunnleggende uenig om inndekningen. Felles for Ap, SV og Senterpartiet er at hele inndekningen deres var gjennom å skattlegge norsk næringsliv og vanlige folk hardere. Det er en dårlig løsning og det øker i realiteten oljeavhengigheten ytterligere. Når statsbudsjettets utgiftsside økes med ytterligere 10-12-14 milliarder kroner skyves bare utfordringene foran oss, slik tilfellet har vært under de rødgrønnes styre i hele perioden siden 2005.
Borgerlig samarbeid
Det er skrevet og sagt mye om årets budsjettprosess. Om kaos på borgerlig side.
Det er ingen tvil om at årets budsjettprosess sikkert kunne ha vært bedre og løst med mindre støy. Hovedansvaret for det har regjeringen, som la fram et umusikalsk budsjettforslag.
Umusikalitet er det samme som støy.
Det viser også igjen på meningsmålingene. Arbeiderpartiet har profittert på støy, ikke på egen fortreffelighet.
Selve forhandlingene har ikke vært spesielt støy- eller konfliktfylte. Spoler man tilbake til forrige runde med mindretallsregjering var retorikken og støyen rundt budsjettforhandlingene mye hardere og høyere.
Folk kan se hva de ulike partiene mener.
Og jeg er helt sikker på at det var minst like konflikt- og støyfylt i de budsjettforhandlingene som var internt i den forrige regjering. Den store forskjellen er at debattene nå skjer i de åpne rom.
Det er bra for demokratiet. Det gir økt åpenhet, økt innsyn og økt påvirkningskraft.
Men støy er ikke nødvendig for støyens skyld. Derfor må vi sette oss ned sammen og evaluere årets budsjettprosess. Derfor var det helt avgjørende for oss å kreve å komme inn i noen prosesser før de legges fram for Stortinget — som gjennomgang av bil- og drivstoffavgifter — for å unngå unødvendig støy og krangling og tviholding i symboler.
Jeg er sikker på at dersom regjeringen legger fram et budsjett i tråd med samarbeidsavtalen neste år så blir det til slutt et resultat som både er bra for samarbeidet, bra for partiene som samarbeider og bra for Norge.
Scheelutvalget
På tirsdag la Scheel-utvalget fram sin anbefaling om et framtidig skattesystem. Det er en rapport som nok vil prege mye av skattedebatten i Norge framover.
– Jeg skal vokte meg for å trekke for bastante konklusjoner på vegne av Venstre når det gjelder rapporten. Vi bør ha flere grundige diskusjoner både i landsstyret og i Stortingsgruppa i året som kommer rundt dette, men noen refleksjoner vil jeg tillate meg, sa Grande, og fortsatte:
Utvalget foreslår en modell for formuesbeskatning med høyere bunnfradrag og gjeninnføring av aksjerabatten. Noen som har hørt det før? Det er den modellen NHO skjelte ut Venstre for å foreslå. Beløpet Scheel foreslår i bunnfradrag er nesten helt identisk med Venstres statsbudsjettforslag for 2015.
Etter å ha lest hovedkonklusjonene mener jeg det er en svakhet at skattesystemet når det gjelder bedriftsbeskatning ikke sees i et grønnere perspektiv hvor miljøavgifter også brukes aktivt i mer bærekraftig skattesystem for norsk næringsliv. Det er også en svakhet at petroleumsnæringen ikke er en integrert del, men holdes uendret utenfor.
Jeg mener også at det er avgjørende viktig at det er lik skatt på arbeid og kapital, og på skatt på bedrifter og lønnsinntekt. Det er en viktig påle for Venstre. Skattereformen fra 2005 er basert på nettopp dette, et flatest og bredest mulig skattesystem, med færre fradrag. Derfor mener jeg vi med stor grad av fordomsfrihet må se på de forslagene til å fjerne fradrag utvalget foreslår.
Det eneste jeg kan love på vegne av Venstre er at vi er klare for å inngå i et større forlik om et nytt skattesystem. Det er helt avgjørende for bærekraften for et nytt system, at det er et bredt flertall som står bak det. Da er vi også klare for å kompromisse på områder der vi i utgangspunktet ikke her helt enig. Det forutsetter imidlertid at den samme viljen er til stede hos andre.
Statens pensjonsfond utland
Denne uka la ekspertutvalget frem sin anbefaling for kullinvesteringer i Statens pensjonsfond utland. Når man setter ned et utvalg med folk fra finansdepartementet, er ikke konklusjonen overraskende: Finansdepartementet har og får rett. Men la det være klart, Venstre kommer til å få til endringer i fondets investeringer, og de endringene kommer til våren.
Det er økt oppmerksomhet rundt klimaforandringene, men utfordringer er å få dem som sitter på pengesekken rundt i verden til å ta klimavennlige valg. Det burde ikke være noe problem, fordi det lønner seg å gjøre klimavennlige investeringer.
Venstre står på vårt standpunkt om å trekke oljefondet ut av selskaper som er tungt investert i fossil energi. Fordi det er bra for klimaet og fordi den finansielle risikoen vi tar ved å kjøpe aksjer i selskaper som har produksjon av fossil energi som sin hovedvirksomhet. Halvparten av den norske oljeformuen er fortsatt bundet opp i oljeressurser som ligger under havoverflaten, aksjer i Statoil og Petoro, samt aksjeporteføljer gjennom SPU i energiselskaper som produserer fossil energi. Det er, av rene økonomiske årsaker, rasjonelt at det norske oljefondet nå begynner å selge seg ut av selskaper som primært driver med utvinning av fossil energi.
For det andre bør vi åpne for å investere i utviklingsland og i fornybar energi. 5% av SPU bør investeres i dette på sikt, på lik linje med målet om oppkjøp av eiendom.