– Jeg er veldig fornøyd med at vi nå har funnet en løsning som er i samsvar med enigheten partiene oppnådde i Nydalen og som nå gir en varig løsning for lengeværende asylbarn, samtidig som det ikke stimulerer til misbruk av asylinstituttet, sier Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.
• Les også: Krever svar om asylbarna
Viktigst: En varig endring
– Det viktigste for Venstre har vært å få til en varig endring for lengeværende asylbarn hvor det skal legges større vekt på hensynet til barns beste. Denne forskriftsendringen innebærer nettopp det. Vi er fornøyd med at vi nå er enige og at vi får en mer human behandling av lengeværende asylbarn, sier Venstres leder Trine Skei Grande.
– Det har vært viktig for oss å få på plass en varig løsning for lengeværende asylbarn. Både de som befinner seg i landet i dag og i fremtiden. Å anslå nøyaktig hvor mange flere barn som får opphold, er ikke mulig. Men vi er trygge på at intensjonen om bedre ivaretakelse av hensynet til de lengeværende barnas beste er ivaretatt, sier KrFs leder Knut Arild Hareide.
• Se også NRK.no: Enighet om ny asyl-avtale
Dette er forskriftsendingene regjeringen, Venstre og KrF er enige om:
Ny § 8-5 i forskriften til utlendingsloven § 38:
§ 8-5. Vurderingen av sterke menneskelige hensyn i lovens § 38 ved søknad om oppholdstillatelse for barn
Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt. Lengden av barnets opphold i Norge, sammenholdt med barnets alder, skal være et grunnleggende hensyn. Videre skal blant annet følgende vektlegges:
a) Barnets behov for stabilitet og kontinuitet,
b) Hvilke språk barnet snakker,
c) Barnets psykiske og fysiske helsesituasjon,
d) Barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet,
e) Barnets omsorgssituasjon i Norge,
f) Barnets omsorgssituasjon ved retur, og
g) Den sosiale og humanitære situasjon ved retur.
Innvandringsregulerende hensyn vurderes etter lovens § 38 fjerde ledd.
Som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet om barnets foreldre aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet og om de har begått alvorlige straffbare handlinger.
Som mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet ulovlig opphold, oversittet utreisefrist og at barnets foreldre ikke har klart å sannsynliggjøre egen identitet.
Jo sterkere barnets tilknytning etter første ledd er, desto mer skal det til for å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn.
Ved avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn, skal et avslag være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.