De fleste som bor i Fredrikstad har det godt, men i byen vår lever over 9 000 personer, altså mer enn hver tiende innbygger, under fattigdomsgrensen. Av dem er mange barn som vokser opp i fattige familier. I en skoleklasse med 30 elever lever i gjennomsnitt 3 til 4 elever i fattigdom.
Det handler om barn som da ikke får mulighet til å delta på lik linje med andre barn i samfunnet.
Flertallet av disse barna har ikke ordentlige boforhold, tilgang til sunn mat, eller tilstrekkelig med klær og ingen mulighet til å gå i barnehage eller delta på andre fritidsaktiviteter. Det handler om at disse barna ikke har mulighet til å delta i det sosiale samfunnet som er i dag, og det skaper større hindringer i livet senere.
Hovedårsaken til fattigdom er lav eller ingen inntekt. Derfor er det viktig at vi senker terskelen for å komme inn i arbeidslivet, og at vi legger til rette for at svakerestilte hjem får tilbud om jobb. Vi må også sørge for gode og målrettede støtteordninger, for de som ikke har mulighet til å jobbe.
For barn som i dag vokser opp i fattigdom, er det viktig å gjøre hverdagen mer levelig. Dessuten må vi sette inn tiltakene tidlig. For mange familier er barnehageplass en for stor utgift i dag. Resultatet kan bli at mange barn fra svakerestilte familier gis dårligere forutsetninger for den videre skolegangen. Subsidierte barnehageplasser er derfor en svært viktig satsning. Andre tiltak kan være tilbud om subsidiert plass på SFO, aktivitetskort som gir gratis inngang til idretts- og kulturarenaer, åpne og tilgjengelige biblioteker, gode leksehjelpsordninger, utlånsordning for sportsutstyr, tilgjengelige lokaler til bursdagsfeiringer og åpne idrettshaller for uorganisert lek.
Men å løfte barn ut av fattigdom handler også om å sikre god helse, utdanning og ordentlige boligforhold. Vi må derfor styrke både helsestasjonene og skolehelsetjenestene, sørge for at barn som sliter på skolen får nødvendig hjelp så tidlig som mulig og tilby trygge oppvekstmiljø for barnefamilier. Det trengs en tverrfaglig og helhetlig innsats hvor barna er i sentrum.
Selv om antall svakeresilte barn har vært stabilt siste årene, har andelen barn med minoritetsbakgrunn økt. Barn med minoritetsbakgrunn utgjør bare 11 % av barnebefolkningen, men de utgjør nesten halvparten av alle barn i lavinntektsfamilier. Det må vi ta på alvor, og vi må sette inn tiltak som hjelper situasjonen for en stor gruppe barn i lokalsamfunnet vårt.
Mange av tiltakene som allerede er nevnt, vil være relevante for barn med minoritetsbakgrunn. Men i tilfeller hvor språkkunnskaper er en utfordring for foreldrenes mulighet til å komme i jobb og barnas mulighet til å gjennomføre skoleløpet, er det viktig at vi gjennomfører et språkopplæringsløft. Flere må få tilbud om språkundervisning og tilbudet må være mer individuelt tilpasset og fleksibelt i forhold til ulike livssituasjoner.
Men en av de viktigste tingene som må til for at vi skal klare å integrere minoritets-barn, er at lokalsamfunnet bryr seg. Fattigdom handler også om den sosiale omgangen både foreldre og barn har med andre rundt seg.
Fattigdom handler ikke bare om dårlig økonomi, men også om manglende tilhørighet. Å løfte barn ut av fattigdom handler derfor også om inkludering og fellesskap. Det handler ikke bare om politiske tiltak, men at vi alle bryr oss og sørger for at alle får bli med.
Amelia Aune
styremedlem og 2. kandidat
(Innlegg publisert i Fredriksstad Blad 3.12.2014)