«Et viktig utgangspunkt når vi behandler denne saken er å ha kjennskap til hva kommunens ansvar for pasientgruppen med både ruslidelse og psykisk lidelse. Kommunens ansvar er å kartlegge behov for tjenester, tilby tjenester i bolig, og spesielt også å ordne bolig. Alle som er under oppfølging for samtidig rus- og psykisk lidelse skal ha Individuell plan. For noen kan målsetningen være full rehabilitering, mens for andre stabilisering av situasjonen, med mindre symptomer og mindre rus. Det er dokumentert at behandlingen gir effekt når den er sammenhengende og over lang tid. Et stabilt team vil kunne bety mye, og en oppsøkende arbeidsform være mer regel enn unntak.
I henhold til retningslinjene skal personer med alvorlig rus- og psykisk lidelse I hovedsak ha sin behandling i spesialisthelsetjenesten. Særskilt betyr dette at det ikke er kommunens ansvar å drifte behandlingsinstitusjoner.
Når det i prosjektet foreslås et navneskifte for å synliggjøre at tjenesten også har ansvaret for oppfølging av pasienter med ruslidelse støtter jeg det. Jeg har tidligere ytret at jeg skulle ønske man her også klarte å få inn begrepet "rehabilitering" i navnet. Oppfølging av pasienter med psykisk lidelse, og oppfølging av pasienter med ruslidelse, handler nemlig i stor grad om rehabilitering. Sett i lys av det forstår det seg at det er nødvendig med mer ressurser i gitte faser, tidlig intensiv innsats med håp om mindre ressurser og endt oppfølging senere. Psykiatritjenesten er og skal være en rehabiliterende virksomhet.
Prosjektet foreslår opprettelse av et Rusteam, som også kan håndtere §10-saker. Dette støttes, og kan være et viktig oppsøkende team for å kunne tidlig og intensivt intervenere.
Prosjektet foreslår å undersøke mulighetene for samarbeid med SPH om et ACT-team. Dette støttes varmt og hjertelig. Nettopp når vi ser at vi har flere brukere av våre tjenester med behov vi ikke klarer dekke innenfor rammene av det kommunale apparatet, ser vi også et behov for spesialisthelsetjenesten inn i problematikken. For denne gruppen ville nettopp et ACT-team være et nytt og nyttig behandlingstilbud, godt validert og sterkt anbefalt. Jeg håper UNN også ser mulighetene i dette; da særskilt også i lys av sine nedleggelser innen psykiatrien.
En endret bruk av Klubbholmen vil virke positivt inn på miljøet også rundt Bokollektivet, og gi nye muligheter i behandlingskjeden. Bo- og institusjonsplanen vil være viktig for veien videre. Dette prosjektet er et godt steg på veien.»