Maria Serafia Fjellstad beskrev i sitt innlegg hvilke ulemper hun kunne forestille seg ved bruk av innsatsstyrt finansiering i psykiatritjenestene, og sa at de fleste av hennes bekymringer også slo til i virkelighetsbeskrivelsene fra Omsorg Stangnes. Hun sa i sitt innlegg: “Jeg opplever psykiatritjenestene som en rehabiliterende tjeneste, og vet vi der ikke har Innsatsstyrt finansiering. Jeg mener at viktige egenskaper ved psykiatritjenesten er fleksibilitet, kreativitet, vekslende intensitet, teamarbeid og muligheten for gruppeoppfølging. I tillegg er det særskilt innen rusfeltet viktig å også tenke forebyggende. Der tilstedeværelse er behandling i seg selv er det ikke gitt at innsatsstyrt finansiering ivaretar behovene.
Slik jeg leser høringsuttalelsene fra Omsorg Stangnes og Rådmannens saksframlegg vil finansieringsordningen i seg selv her kunne være til hinder for god tjenesteutvikling. Fokus på vedtakstid gir mindre kreativitet til teamarbeid og vanskeliggjør oppfølging i grupper. Fast vedtakstid gir mindre rom for intensitet vekslende med psykisk form og stadie i oppfølging. Fast vedtakstid er mindre forenelig med rehabilitering som grunntanke.”
Det ventes nå tilbake en sak om en endret finansieringsmodell som bedre ivaretar psykiatritjenestens egenart og behov, men som samtidig bygger på innsatsstyrt finansiering sine fordeler som ivaretar økonomisk styring.