Av:
Rebekka Borsch, sentralstyremedlem Venstre
Ola Elvestuen, nestleder Venstre, leder av Stortingets energi- og miljøkomité
Greta Bentzen, direktør Norsk institutt for vannforskning
Peter Harris, direktør GRID-Arendal
Alle snakker om klima, men ingen snakker om havet. I hvert fall ikke blant politikere. Dette er tragisk og skyldes et utdatert syn på hva som må til for å vinne kampen mot klimaendringene. Forskningen er tydelig på at den såkalte blå skogen, som består av marin vegetasjon – alt fra tareskog og sjøgressenger til mangroveskog og saltmyr – er naturens mest effektive redskap for å fange og lagre klimagassen CO2. Dessuten rommer blå skog et fantastisk mangfold av dyr og planter og er levebrød til millioner av mennesker. Blå skog finnes over hele verden, også i Norge. Men den er under sterkt press. Uten rask og omfattende hjelp vil mye være ødelagt eller borte om få år.
Karbonopptak i havet
Over halvparten av naturens opptak av karbon skjer i havet, og betegnes dermed som «Blue carbon», ifølge FN. Klimapanelet har i sin siste rapport fremhevet verdens behov for å binde opp CO2 som allerede er i atmosfæren, i tillegg til utslippskutt. Dette må til i stor skala hvis vi skal klare togradersmålet. Blå skog som mangrove og tareskog tar opp CO2 tilsvarende halvparten av utslippene fra den globale transportsektoren hvert år. Men mens skogens evne til å lagre CO2 er velkjent og støttet gjennom finansielle ordninger, har CO2-lagring i havets blå skoger fått for lite oppmerksomhet. Tematikken fikk ikke plass på det siste klimatoppmøte i New York, noe som ble heftig kritisert av «the Global Oceans Commission». Heller ikke her hjemme vies blå skog særlig mye politisk oppmerksomhet ennå, til tross for at vi ser på oss selv som en maritim nasjon med sterk tilknytning til havet.
To eksempler gir et bilde av hvilke muligheter som ligger i den blå skogen:
Mangroveskog
1. Mangroveskog, som vokser ved kystlinjen i tropiske land, binder opp til fem ganger så mye CO2 som regnskog. 15 millioner hektar med mangroveskog finnes i verden. Disse lagrer mye mer klimagasser enn tidligere antatt. Mangroveskog yter også en rekke andre økosystemtjenester; den hindrer erosjon av kystområder, beskytter mot stormer og er tilholdssted for fugler, sjøpattedyr og fiskeyngel. Mangrove motvirker også de negative effektene av stigende havnivå. Men mangroveskog er et av de mest truede økosystemer i verden. Dette skyldes landbruk og turisme, produksjon av papir og trekull og oppdrettsanlegg for sjømat. Uten bærekraftig forvaltning og gjenoppbygging vil mangroveskogen være borte i løpet av 20 år.
Tare
2. Norge har ikke mangroveskoger, men huser til gjengjeld Europas største forekomster av tare. Tareskogen er som en regnskog under vann. Den binder CO2 i tilsvarende rater, og den gir husly til et dyreliv som overgår det meste på landsiden; på én kvadratmeter tareskog kan det leve over 100 000 dyr, som snegler og krepsdyr. Disse små skapningene er blant annet mat for fisk og andre dyr som lever i tareskogen. De siste tiårene har dessverre en betydelig andel av Norges tareskog forsvunnet, både i Skagerrak og i Nord-Norge. Dette har alvorlige konsekvenser for kystfisken og marine økosystemer, da tareskogen kan ha mye av den samme funksjonen som mangroveskogen når det gjelder å bidra med beskyttelse og jaktområder til ulike fiskestammer. Ifølge en rapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) binder dagens tareskog, som dekker 8000 km2 av den norske havbunnen, opp 29 millioner tonn CO2. Mengden kan sammenlignes med det årlige opptaket av CO2 fra skog i Norge. Norsk tareskog vil ifølge NIVA årlig kunne lagre 4,5 millioner tonn CO2 — like mye som lagringen av CO2 i skogsjord hvert år. Om tapt tareskog får vokse tilbake til sin opprinnelige utbredelse vil den kunne binde opp 36 millioner tonn CO2.
Verdi av blå skog
Disse to eksemplene illustrerer at verdien av blå skog er dramatisk undervurdert. Den neste verneepoken i Norge må derfor sikre det biologiske mangfoldet i sjø og langs kysten. Det må gis beskyttelse til havområder, habitater og økosystemer gjennom en nasjonal marin verneplan som inkluderer opprettelse av nasjonalparker til havs. Dessuten bør vi sette av midler til gjenoppbygging av norske tareskogforekomster, samt til forskning rundt blå økosystemer. Et norsk kompetansenettverk på blå skog, der NIVA, GRID-Arendal og Havforskningsinstituttet inngår, er etablert. Denne kompetansen bør benyttes og utvikles videre.
Det er mye Norge kan gjøre for å løfte tematikken også i de internasjonale klimaforhandlingene. Siden 2007 har Norge gitt 10,3 milliarder i regnskogpenger. Nå bør vi videreutvikle og forbedre denne ordningen. Vi kan støtte opp under prosjekter som verner eksisterende blå skog eller som gjenoppbygger for eksempel mangroveskog. Om norske politikere tør å gå foran, vil det gi et viktig signal om at verden må fokusere på blå skog i tillegg til regnskog. Både klimapanelet IPPC, Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) og en rekke vitenskapelige studier er krystallklare på at havet er blant de mest avgjørende komponentene når det gjelder klimaendringer. Dette er beslutningstakerne nødt til å ta innover seg. Vi må hjelpe havet til å hjelpe oss. Uten dette klarer vi ikke å vinne kampen mot global oppvarming.