Kommunestyret i Frogn vedtok i juni 2013 at boligbyggingen skal være omkring 100 boliger pr år. I rådmannens siste forslag til handlingsprogram legges det opp til at boligbyggingen trappes opp gradvis til 290 boliger i 2017 og 400 boliger i 2018.
-Vi i Venstre ønsket i utgangspunktet en lavere boligbyggingstakt, sier Corneliussen. Nå forventer vi at kommunestyreflertallet i hvert fall forholder seg til sitt eget vedtak fra et år tilbake.
Frogn kommune har allerede mange regulerte boligtomter som kan bygges ut, og flere er under regulering. Den viktigste faktoren for at boligbyggingen når så høyt over måltallet er imidlertid at rådmannen legger inn utbygging på Kolstad fra 2016 og at byutviklingsplanen Seiersten-Dyrløkke skal bygges ut fra 2017.
-Det er åpenbart ikke behov for å bygge ut disse områdene så raskt, sier Corneliussen.
Boligbyggingen kan styres politisk
Veiledende rekkefølge for boligbyggingen er ikke et juridisk bindende dokument. Boligbyggingen styres først og fremst gjennom når områdene er ferdig regulert, og gjennom utbyggingsavtaler med tiltakshavere. Venstre mener det gir seg selv hva som må gjøres for å oppfylle kommuneplanens utbyggingsmål.
-Kolstad skog kan ikke reguleres nå, og ved salg av trekanttomta og Skogveien må det inngås utbyggingsavtale om at boligene skal ferdigstilles etter Handlingsprogram-perioden, mener Corneliussen.
Heller Dyrløkke-Seiersten enn Kolstad
Venstre er positive til byutviklingsplanen Dyrløkke-Seiersten, men mener det må legges opp til en mer forsiktig oppstart enn rådmannen foreslår.
-Det bør opplagt satses på dette heller enn Kolstad som fremtidig område for bolig og næring, sier Corneliussen, men først må ferdig regulerte områder i boligprogrammet ferdigstilles.
Kommuneplanens mål for boligbygging er satt for å sikre en befolkningsvekst som kommunen kan tåle. Det dreier seg om å dekke en voksende befolknings behov for infrastruktur, barnehage, skole, sykehjemsplasser og andre tjenester. Moderat vekst gir bedre tid til å planlegge og utvikle tjenestene på en kostnadseffektiv måte. Kraftig vekst kan føre til uoversiktlige og kostbare investeringsbehov.
-Venstre sier derfor klart nei til et fullstendig frislipp av boligbyggingen, avslutter Corneliussen.
