Vekst og vern, -ja takk begge deler

Samordnet areal- og tranpsortplan skal nå sendes ut på høring. Venstre presiserer i eget forslag at fortetting av boliger og næringbygg må skje innenfor eksiterende byggengrenser før matjord og friluftsområder omgjøres til boligområder, og at arealverdiene må kartlegges bedre.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Solveig Schytz

Foto: Gisle Bjørneby, 2013

Akershus og Oslo kan vokse med 350 000 nye innbyggere de neste tiåra. Akershus og Oslo lager nå en felles plan for areal og transport som legger føringer for hvor den største veksten skal komme, hvordan det må henge sammen med prioriteringer av kollektivtrafikk og samferdselsinvesteringer og prinsipper for avveiing mellom vekst og vern.

-Når presset på arealene øker er det ekstra viktig å være klar over hva vi vil ta vare på, samordnet areal- og transportplan blir et viktig verktøy for gode avveiinger mellom vekst og vern nå når veksten er stor sier Solveig Schytz, leder for Akershus Venstre, og leder for hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akerhus.

I mange av byene og tettstedene i Akershus vil man møte konflikter både mot naturvern, friluftsområder og jordvern når befolkningstallet øker mye.

I fylkesutvalget denne uken ble planforslaget til samordnet areal- og tranpsortpan behandlet, og skal nå sendes ut på høring. Venstre fremmet et endringsforslag for å understreke at kommunene må ta ut fortettingspotensialet innenfor eksisterende byggesone før «nye arealer» tas i bruk til bolig og næring. -Det blir dessuten feil å kalle det nye arealer- disse arealene er allerede i bruk, enten til matproduksjon eller som viktige natur- og friluftsområder understreker Schytz.

Venstre understreket i sitt forslag også at det er helt avgjørende at arealverdier som matjord, natrumangfold, friluftsliv og kulturminnevern er godt kartlagt når vekst og vern skal avveiies i områder hvor en må forvente sterk fortetting.

-Når det gjelder matjord, friluftsområder og natrumangfold kan vi tegne streker på kartet for å verne områder, men når det gjelder kulturminner er det vanskeligere; særlig nyere tids kulturminner er under svært sterkt press når byområder skal fortettes og industriområder transformeres. Da er vi helt avhengige av at kommunen har en kulturminneplan med noen tydelige prioriteringer og det er kulturminnefaglig kompetanse i kommunen avslutter Schytz.

Les mer:
Solveig Schytz om plansamarbeidet og jordvern på Bondelagets ledermøte
Om plansamarbeidet

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**