La oss forhindre vonde minner

En jente som fortalte om overgrep hjemme lever ikke lenger. Livet ble for vanskelig. Det ble for mange vonde opplevelser som til stadighet dukket opp. «Flash back» kalles det og diagnosen var PSTD/posttraumatisk stresslidelse.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Marit Helen Leirheim

Foto: Arild Raftevoll

Det er trist og vondt å høre om barn som har blitt utsatt for incest og seksuelle overgrep. Mange av de som er blitt frarøvet sin barndom forteller nå om den vanskelige tiden og hva dette har påført dem av vansker og traumer senere i livet. Takk til dere som deler deres historier slik at samfunnet kan lære, forstå og iverksette tiltak for å hjelpe og hindre at det skjer igjen. Takk til Benedicte som deler sin historie med oss i BT søndag 19.10. Vi kan lese fra hennes innlegg, under fakta, at: «En av ti kvinner og en av tretti menn rapporterer at de har hatt seksuell kontakt med en minst fem år eldre person før fylte 13 år.» Dvs, at i en klasse i ungdomsskolen med 30 elever kan det være 3 jenter og 1 gutt som er utsatt for seksuelle overgrep.

På en ungdomsskole med 270 elever kan det da være 36 barn som er utsatt for seksuelle overgrep. Dvs, at mer en hel klasse med barn, på en skole med 270 elever, er utsatt for overgrep. Kan dette være tilfelle? Mange vil nok dessverre stille seg tvilende til det store omfanget. Jeg kan da opplyse at SMIH, senter for seksuelle overgrep i Hordaland, bekrefter tallenen. I mars 2013, i UOL (utvalg for oppvekst og levekår) i Askøy kommune, stilte undertegnede spørsmål om hva kommunen og skolen hadde av tiltak for å forebygge mot overgrep og oppdage, hjelpe og behandle barn som var utsatt for overgrep. Dette etter at SMIH hadde vært i UOL og informert.

I Askøyværingen 17.10, kan vi lese at Inger Anne Rosenlund ved barnevernet holder kurset » Handlingskompetanse ved mistanke om vold eller overgrep mot barn» for barnehager og skoler i Askøy. Undertegnede er stolt over tiltakene Askøy kommune har iverksatt for å oppdage vold og overgrep mot barn. Allikevel, jeg ikke fornøyd før vi kan vise til at tallene på overgrep går ned og det tilslutt ikke finnes overgrep mot barn i Norge. Vi har utryddet barnesykdommer med vaksiner. Hvilke «vaksine» må til for å utrydde vold og overgrep mot barn? Hva kan gjøres for å gi barn en god trygg barndom med fravær av vold og overgrep? Hvilke tiltak kan samfunnet iverksette? Noen vil kanskje si at dette ikke er en smittsom sykdom. Jeg vil påstå at det er det. Vi vet at flere som er blitt utsatt for overgrep, selv blir overgriper.

Vi har alle et ansvar og vi kan bidra dersom vi innser at barn blir utsatt for vold og overgrep. «Du må tørre å tro det verste, for å kunne se det verste» har en styrer i barnehagene på Askøy uttalt. Vi må våge å snakke om incest og overgrep og ta debatten om hva vi kan gjøre for å hindre at flere barn skal måtte oppleve overgrep. Vi har, i altfor lang tid, tiet i hjel tema om incest og seksuelle overgrep mot barn. Ved å tie hjelper vi overgriperne. Ved å tale, debattere, etterspørre tiltak, få i gang forebyggende tiltak, kan vi hjelpe barna. Folkeopplysning og forebyggende tiltak skulle vært iverksatt i hele landet for lenge sidene. Jeg håper regjering er sitt ansvar bevist og bevilger midler til et landsomfattende forebyggende tiltak. Ved å gjøre noe nå kan vi forhindre ytterligere overgrep og vonde barndomsminner som for noen er svært vanskelig å leve med og for andre ikke til å holde ut.

Marit Helen Leirheim

Askøy Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**