Avisene er fylt med uttalelser fra enkeltpersoner og politikere om hvor ille kutt i barnetillegget er. Selvfølgelig blir det bråk når noen ønsker å ta penger fra barn, det skulle bare mangle. Allikevel føler jeg det må være lov å stille et nytt spørsmål. Hvordan ble dette kaoset av støtteordninger skapt, og virker de målrettet på problemene vi ønsker å løse?
Til det første spørsmålet, så er det jammen ikke lett å finne prinsippene bak innføring av barnetillegget. Det er ikke mangel på informasjon, men heller jungelen av informasjon som hindrer meg å finne svar. I frykt for å gå meg vill i jungelen, og miste motivasjon til å svare, konkluderer jeg foreløpig med at barnetillegget er et lappeteppe av gode intensjoner for at barn av uføre ikke skal lide. Lappeteppet har blitt til i en tid hvor alle økonomiske piler peker oppover, og staten kunne generøst gi penger til alle gode formål.
Problemet er at det kan se ut til at veksten i økonomien begynner å flate ut. Regjeringen må få kontroll på de statlige utgiftene, og arbeidslinja må styrkes. Allikevel burde det være mulig for Høyre og FrP å skape åpne politiske prosesser, istedenfor å gjøre barnetillegget til et simpelt kutt i statsbudsjettet. Er politikerne blitt så feige at de ikke tør å ta de vanskelige debattene? Arbeiderpartiet har heller ikke bidratt til en god prosess, da de selv valgte å holde denne debatten bak lukkede dører i sin tid i regjering. Isteden for en god prosess har barnetillegget blitt en drakamp i Stortinget, i avisene og ved lunsjbordet. Det er lite nyansert informasjon å få i mediene, så du skal være rimelig tøff (eller opplyst) for å støtte regjeringens forslag. Høyre har heller ikke bidratt til en god debatt ved å tilsynelatende gi til de rike og ta fra de fattige i forslaget til statsbudsjett.
Til det andre spørsmålet skal jeg ikke påstå at jeg sitter med svarene, men det er opplagt at barnetillegget i mange tilfeller er en urettferdig ytelse. Hvor er rettferdigheten når barn av uføretrygdede er mer verdt, enn barn av andre lavinntektsfamilier? Det er opplagt at barnetillegget krever en bredere debatt enn å være for eller i mot kutt. Vi trenger å diskutere løsninger som er målrettet mot barn av alle typer lavinntektsfamilier.
I forhandlingene om statsbudsjettet vil jeg ikke at Venstre totalfreder barnetillegget, men stanser kuttene i denne omgang. For det lukter ikke sosialt av et budsjett med kutt i barnetillegget, og skattelettelse til de rikeste. Vi i Venstre må ha selvtillit nok til å dra debatten videre, og vise at vi ønsker å hjelpe barn av lavinntektsfamilier uavhengig om foreldrene er på trygd, sosialhjelp eller har lavtlønnet arbeid. En del av Venstres løsninger er å innføre en nasjonal minstenorm for livsopphold, og differensiere barnetrygden slik at de med lav inntekt får økt barnetrygd mens de med høy inntekt får mindre. Gratis barnehage, SFO og fritidsaktiviteter er mer målrettede tiltak for barn i lavinntektsfamilier, enn å øke kontantytelsene. Tiltak som dette må være på plass før vi kutter barnetillegget, slik at staten fører en helhetlig politikk for å hindre barnefattigdom.
Skrevet av Lars Andre Landås, medlem av Drammen Venstre.
Publisert i Dagsavisen Fremtiden 30. okt 2014.