Sammenlignet med andre land i verden er vårt fattigdomsproblem lite. Men det finnes langt flere fattige i Norge enn det mange tror. Om vi legger den vanligste definisjonen til grunn, med inntekt under 60 prosent av median-inntekten, så lever det rundt 350 000 fattige i Norge, og av disse er 78200 barn. I en skoleklasse med 30 elever er det gjennomsnittlig 2 til 3 som lever i fattigdom. Til tross den forrige regjeringens løfter om å avskaffe fattigdommen er andelen stabil også de siste årene. Venstre har nå lansert en tiltakspakke med 75 tiltak mot fattigdom. Når vi skal forhandle med Regjeringen om neste års Statsbudsjett vil den sosiale profilen være en av våre prioriteter. Lokalt vil Harstad Venstre i neste ukes kommunestyre sette fokus på fattigdom.
Fattigdommen er skambelagt, og barn går ofte langt for å skjule den. Å vokse opp i fattigdom handler om alt fra mangel på sunn mat, klær og skikkelige boforhold, til manglende mulighet til å delta på fritidsaktiviteter eller kulturopplevelser, feire egen og andres bursdag, og gå på kino og kafé. Og like alvorlig er den følelsen barn får når de ikke får ta del i et fellesskap og opplever at de ikke er likeverdige.
Hovedårsak til fattigdom er lav inntekt, og arbeid til foreldrene er derfor det viktigste tiltaket. Vi må derfor senke terskelen for å komme inn i arbeidslivet, og legge bedre til rette for at flere får tilbud om jobb. For de som av ulike grunner ikke har mulighet til å jobbe må vi ha gode og målrettede støtteordninger, og det må ved utmåling av støtte ta hensyn til barnas behov. Dette betyr blant annet at vi vil differensiere barnetrygd og barnehagesatser.
For barn som i dag vokser opp i fattigdom, er det viktig å iverksette konkrete og målrettede tiltak som gjør hverdagen litt rikere for den enkelte. Det kan handle om tilbud om subsidiert plass i barnehage eller på skolefritidsordning, aktivitetskort som gir gratis inngang til idretts- og kulturarenaer, åpne og tilgjengelige biblioteker, leksehjelpsordninger, utlånsordning for sportsutstyr, tilgjengelige lokaler til bursdagsfeiringer og åpne idrettshaller for uorganisert lek.
God helse er en forutsetning for utdanning og senere arbeid. Tidlige tiltak for bedre helse og bedre oppfølging kan ha stor betydning. Vi må derfor styrke både helsestasjonene og skolehelsetjenestene, sørge for at barn som sliter på skolen får nødvendig hjelp så tidlig som mulig og tilby trygge oppvekstmiljø for barnefamilier. Det trengs en tverrfaglig og helhetlig innsats hvor barna er i sentrum. I Harstad kan organisering i et Familiens hus bidra til dette.
Selv om antall fattige barn har vært stabil de siste årene, har andelen barn med innvandrerbakgrunn økt. Selv om barn med innvandrerbakgrunn bare utgjør 11 % av barnebefolkningen, utgjør de nesten halvparten av alle barn i lavinntektsfamilier. Det må vi ta på alvor. I tilfeller hvor språkkunnskaper er en utfordring for foreldrenes mulighet til å komme i jobb og barnas mulighet til å gjennomføre skoleløpet, er det viktig at vi gjennomfører et språkopplæringsløft. Flere må få tilbud om språkundervisning og tilbudet må være mer individuelt tilpasset og fleksibelt i forhold til ulike livssituasjoner.
Å løfte barn ut av fattigdom handler ikke bare om penger og politikk, men om inkludering og fellesskap. Der har vi alle et ansvar og en mulighet.
Maria Serafia Fjellstad
Gruppeleder for Venstre i kommunestyret i Harstad