Mitt inntrykk er at integreringa i Stange går ganske bra,- men stillheten kan skjule mange problemer og det er bra at temaet settes på dagsorden
Mitt hovedbudskap er at integrering må være toveis.
Det betyr at både de som kommer hit og vi som er herfra, må bidra.
Mange vil nok hevde at stangesokninger er litt reserverte og skeptiske til våre nye innbyggere og særlig hvis de er svarte, har merkelige klær og kanskje til og med er muslimer
Det er ikke fordi vi er verre enn andre,- det er det ingen grunn til å tro, – jeg tror dette er et fenomen som vi finner i alle land:
Frykten for det ukjente
Men jeg tror på kunnskap og opplysning i tråd med ordtaket om at "kunnskap er fordommenes største fiende"
Det som er viktig og som gjør at vi kan leve sammen her, er møter mellom enkeltmennesker — da skjer det noe
Når vi begynner å snakke sammen ( derfor et språk den viktigste faktoren til integrering), da forsvinner ofte både frykten og fordommene og vi ser personene og ikke går i generaliseringsfella
For å kunne føre en god debatt om integrering, er det nødvendig å bruke begrepene litt presist
Og skille mellom:
Arbeidsinnvandring:
hovedsakelig fra EU/EØS området og hovedsakelig svensker og polakker
Flytninger:
hovedsakelig kvoteflyktninger fra FN
Asylsøkere:
de som har flyktet fra krig og forfølgelse og søker beskyttelse her
Så må vi definere begrepene som ofte brukes veldig upresist:
Integrering: tilpasse seg, men beholde sitt særpreg
Segregering: atskilt utvikling – med "dem og oss"
Assimilasjon: "de må bli lik oss" — det er ikke integrering
Mange som har et ansvar og en rolle i forbindelse med integrering:
Vi som Stangesokninger
har et ansvar i forhold til integrering og må ta inn over oss at folk er bra eller mindre bra uavhengig av etnisitet eller hvor de kommer fra og ikke generalisere og si at somaliere er slik, bosniere er slik eller romedølinger er slik osv — alle har krav på å bli møtt og vurdert som enkeltmennesker
Invandrere selv:
Har et ansvar for å lære seg norsk og respektere norsk lov.
Mange innvandrere som jeg møter, snakker for dårlig norsk,- dette må bli bedre og det å beherske norsk er den viktigste faktoren for å lykkes med integrering
Det offentlige
har et ansvar med å sørge for at det stilles krav til alle som kommer hit og at det offentlige, inklusiv kommunen, sørger for at det ikke skjer en klientifisering og at for mange ender opp med å leve på stønad
Bedrifter
har et ansvar og kan bidra til integrering ved å gi innvandrere en sjanse til å vise seg fram ( Arbeidsmiljøloven dagens lov er bra for de som er i arbeid, men ikke for de som vil inn på arbeidsmarkedet)
Skoler:
har et ekstra stort ansvar fordi der møtes alle.
Skoleledelsens holdninger, og særlig rektors evne som leder, i forhold til integrering og bekjempelse av rasisme, er kanskje viktigst. Det vil merkes i hvilken grad den enkelte skole fører en aktiv integreringspolitikk, – og som også innebærer at elevene med ikke-norsk bakgrunn får et godt og tilpasset undervisningstilbud
Vi som foreldre:
har et større ansvar enn vi kanskje er klar over verdiformidling ved middagsbordet eller foran TVen: folk er bra og mindre bra uavhengig av etnisitet, nasjonalitet, kjønn eller seksuell legning. Jeg husker fortsatt at min mor fortalte meg at toleranse er viktig og vanskelig. Hvis du hører foreldrene dine snakker om jævla somaliere,- så overføres de negative holdningene til barna
Idretten:
Har bidratt til mye god integrering — på alle nivåer
For eks fotballen har i mange år kjempet hardt mot rasisme og selv om det stadig rapporteres om rasistiske tilrop på banene, så har i hvert fall FIFA og fotballens organer vært tydelige på at her skal du vurderes etter dine fotballprestasjoner og ikke etter hvor du kommer fra eller hva slags farge og religion du har
Frivillig sektor:
Høy deltakelse i frivillig sektor er et norsk fenomen
Derfor er dette en kanskje undervurdert integreringsarena,- her møtes folk på tvers av politisk tilhørighet for å dyrke en eller annen felles interesse, – enten det er humanitært arbeid i Røde Kors eller for å få utløp for et miljøengasjement i Natur og Ungdom