Uttalelse: Ikke glem de fattige barna!

Norge er et av de rikeste, tryggeste og friskeste landene i verden med et av verdens beste velferdssystemer. Likevel vokser 78.200 norske barn opp i fattigdom. Venstre har et mål om å løfte alle barn ut av fattigdom. Vi forventer at regjeringen følger opp løftene i samarbeidsavtalen, og støtter opp om en målrettet tiltakspakke mot fattigdom i årets budsjettforhandlinger.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**


Uttalelse fra landsstyret 18. oktober 2014

Fattigdom i Norge handler ikke bare om å ha en lavere levestandard, men at man blir stående på utsiden av samfunnet og fratatt mulighet til å delta på fellesskapets ulike arenaer. For noen handler det om å ikke ha mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter, dra på ferie, eller gå på kino og kafé. Mens for andre handler det om muligheten til å kunne ha verdige boforhold, kjøpe sunn mat, klær og leker, samt ha mulighet til å gå i barnehage eller skolefritidsordningen.

Mens pensjonister var en del av de største gruppene innenfor lavinntektsgruppen tidligere, er det i dag ungdom, unge voksne, enslige forsørgere og særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn som utgjør en større andel.

Årsakene til fattigdom er sammensatte, men den viktigste årsaken til lavinntekt er manglende yrkesdeltakelse. Lav inntekt kan imidlertid også skyldes en krevende omsorgsituasjon med mange barn, eller at flere lever på en inntekt.

Arbeidsmarkedet er og blir likevel den viktigste arenaen for fordeling av inntekter og beskyttelse mot fattigdom. Vi må derfor senke terskelen for å komme inn i arbeidslivet og legge bedre til rette for at flere kommer i jobb.

Selv om det er et overordnet mål at flest mulig skal kunne forsørge seg gjennom arbeid, vil det alltid finnes personer som av ulike grunner ikke kan stå i ordinært arbeid. Da må vi sørge for å ha gode ordninger for personer som ikke kan forsørge seg selv, og som ivaretar barn av fattige foreldres behov.
Regjeringen har i samarbeidsavtalen med Venstre forpliktet seg til en målrettet tiltakspakke rettet inn mot barn i fattige familier. I samarbeidsavtalen heter det:

«Samarbeidspartiene bygger sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Samarbeidspartiene vil jobbe for å løfte mennesker ut av fattigdom, både i Norge og i fattige land. Barn som vokser opp i fattige familier i Norge skal gis mer likeverdige muligheter.»

«Det utarbeides en tiltakspakke rettet mot barn i fattige familier og differensieringen av foreldrebetaling i barnehager og SFO økes.»

Regjeringen lovet i forrige budsjettavtale å innføre skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd i revidert budsjett for 2014. Det skjedde ikke. I forslaget til årets statsbudsjett kom det heller ingen tiltakspakke rettet inn mot barn i fattige familier.

Venstre forventer nå at regjeringspartiene følger opp løftene i samarbeidsavtalen i budsjettforhandlingen og blir med på et felles løft mot fattigdom.

Venstre vil:
Innføre gratis kjernetid i barnehagen for 3-5 åringer til foreldre med lav inntekt.
Gi barn i asylmottak rett til barnehageplass på linje med andre barn.
Differensiert foreldrebetaling i skolefritidsordningen.
Differensiere barnetrygden med høyere utbetaling til lavinntektsfamilier.
Barnetrygden skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget ved utmåling av
kommunal sosialhjelp.
Elever som har fullført grunnskolen, men som har for dårlig grunnlag til å kunne gjennomføre videregående oppæring, får tilbud om et ekstra år før videregående.
Flere helsesøstre i skolen.
Voksenopplæringen for nyankomne innvandrere skal regnes som et utdanningspolitisk tiltak.
Ansvaret for voksenopplæringen skal være hjemlet i Opplæringsloven.
Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere må revideres.
Analfabeter skal ha eget undervisningsopplegg og rett til flere timer norskopplæring.
Tilbud om leksehjelp og kurs for foreldre som ønsker opplæring i hvordan
man kan hjelpe til med lekser.
Differensiering av tilbud om språkopplæring etter behov, og vurdere om foreldre kan tilbys norskopplæring i tilknytning til fødselspermisjon, barnehage, skole eller på arbeidsplassen.
Tiltak som er knyttet opp mot ordinært arbeid er mest effektive for å få folk over i ordinær sysselsetting og bruken av ordinært arbeidsliv som arena for arbeidsrettede tiltak bør derfor økes.
Fjerne kontantstøtten, og erstatte med en ventestøtte som gis til en har fått tilbud om barnehageplass.
Barnetillegget til uføre bør være behovsprøvd.
Målrette husbankens innsats mot vanskeligstilte i boligmarkedet, spre den kommunale boligmassen og unngå samlokalisering av barnefamilier og beboere som har utfordringer knyttet til rusavhengighet og psykiatri
Styrke helsestasjonene og utvide aldersgrensen for gratis helsehjelp fra 16 til 18 år.
Barn med redusert sats på skolefritidsordning/AKS bør også tilbys støtte til dekning av egenandel ved betalingsaktiviteter som formidles gjennom SFO/AKS.
Organisere leie av sportsutstyr tilpasset idrettstilbudet i kommunen og tilby gratis bruk av egnede lokaler til mindre sammenkomster som barnebursdager og lignende.
Tilrettelegge for uorganisert aktivitet ved eksempelvis åpne dager i gymsaler, idrettshaller, kulturhus eller lignende.

Barnefattigdom

Foto: Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**