Skien kommune har i all hovedsak et godt og omfattende tjenestetilbud til sine innbyggere. Det er høy kvalitet på mange områder. Samtidig vil det alltid være forbedringsmuligheter, både på kvalitet og produktivitet. Så også i organisasjonen Skien kommune.
Dertil er det slik at Skien har total gjeldsbyrde på ca 3.8 milliarder, av dette er gjeld knyttet til investeringer ca 2.418 milliarder, samt gjeld knyttet til pensjonsordninger («pensjonsavvik») ca 240 mill, disse skal betjenes av driftsbudsjettet. Inne i den totale gjeldsbyrde ligger ca 885 mill VARF gjeld som betjenes av gebyrer, dertil formidlingslån 293 mill.
Fra 2007 til 20012 har driftskostnader vært høyere enn driftsinntekter. Derfor er store fondsuttak brukt til å finansiere drift. Dette innebærer at store rentekostnader belaster drift og at våre fond nærmest er tømt. Samtidig er driftsnivået vårt fortsatt høyt. Og handlingsrommet tilsvarende begrenset. Vår likvide situasjon er avgjort ikke god, selv om vi i 2014 har sluppet å belaste driftskreditt for å betale ut lønn.
Hvordan kan dette ha seg?
Et svar kan være at ambisjoner ikke har vært tilpasset økonomisk virkelighet. Trolig har det også vært mangler i økonomisk forståelse og innsikt. Dermed har man falt for fristelsen til å skape seg et økonomisk handlingsrom ved hjelp av lån og bruk av fond, slik at planer og ambisjoner skissert bl a under valgkampen i stor grad er blitt gjennomført. Dessuten er det også en risiko for denne tankegangen: Politikere som ikke leverer og bryter sine valgløfter vil ha mindre sannsynlighet for gjenvalg. Dermed kan det å ta opp gjeld øke sannsynligheten for at partier som ligger an til å overta makten, ved neste korsvei mister makten sin, noe som igjen vil øke sannsynligheten for at de som tar opp gjelden får makten tilbake (!)
Hvis det virkelig forholder seg slik, gir disse aspektene makthavende partier insentiver til å ta opp store lån og er med på å forklare størrelsen på gjeld rundt omkring i norske kommuner, ikke bare i Skien. Hadde velgere hatt større interesse for kommunenes økonomi ville trolig politikere i større grad tatt hensyn til dette. Slik det nå er, synes våre innbyggere å være langt mer opptatt av kommunale tjenester enn av det økonomiske fundamentet for disse og bærekraften i tjenestene, og få velgere setter seg inn i kommunale økonomiske rapporter, forsåvidt av naturlige grunner.
Men det er skattebetalerne som betaler for kommunal og statlig gjeld. Prosjekter som ville vært lønnsomme kan bli skrinlagt, og totalt sett man vil ha råd til færre prosjekter.
Ja, jeg er pinlig klar over at Venstre nå i snart to perioder har hatt betydelig medansvar for kommunens økonomiske utvikling. Nå går vi inn i inneværende valgperiodes siste budsjettår.
Rådmannen sier selv:» Brutto driftsresultat reflekterer selve driften og viser at kommunens løpende driftsutgifter har vært høyere enn løpende driftsinntekter i perioden 2007 til 2012. Dette har vært mulig pga blant annet fondsbruk.» Så maner hantil nøkternhet og foreslår differensierte kutt på kommunalområdene, størrelsesorden ca 27 mill
Jeg spør meg da om følgende holder vann :
– rådmannen budsjetterer med lave rentesatser, og tar altså ut den evt fordel allerede nå. Hvor klokt er det? Hva hvis lav rentesats ikke slår til.
– jeg forstår det slik at vi kan måtte stille opp som eier av pensjonskasse for å imøtekomme kommende egenkapitalkrav. Vi snakker +/- 20 mill. Årlig. Er dette hensyntatt? Jeg kan ikke se anvist hvordan vi skal takle det hverken i -15 budsjett eller langtidsperioden.
– er det virkelig sannsynlig at eiendomsskatt vil ha en volumvekst på 3 mill? Utfra den byggeaktivitet som tegner seg nå? Og basert på dagens takster. Jeg tviler. Disse 3 mill er lagt inn i drift. OBS Jeg varsler at jeg kommer ikke til å stemme for økt eiendomsskatt vhja kontortaksering, hvilket var tenkt gå til fondsoppbygging. Fond bør vi bygge opp ved å oppnå overskudd i drift som kan settes på fond.
– er skatteanslaget sannsynlig? Vi bommet kolossalt i år (12 mill) hvor stor risiko løper vi ved å følge rådmannen?
I tillegg til ovennevnte, er det et spørsmål om vi burde benyttet oss av det jeg oppfatter som nåværende regjerings (spare) metodikk? Altså: basert på -14 regnskap, evt prognose for regnskap, kuttes 0.5 % FØR man legger inn endringer med varig virkning og så lønns/ prisvekst (3%) for så å vurdere hvor mye som kuttes for å komme ut med driftsresultat i pluss? Vanlig måltall ca 3%.
Oppsummert: Jeg er sterkt i tvil om dette budsjettforslaget, bærer det preg av at dette er siste budsjett i fireårsperioden? At man ikke vil risikere for store driftsendringer i egen drift, bl a av hensyn til fagbevegelsen? Og til » velgerne»i sin alminnelighet? Og overlater problemområder til det nye bystyret? Det kan likevel bli ris til egen bak, hvis det bærer galt av sted og vi må inn med budsjettrevisjon i UKENE før valget! Alvorligere enn det: Dette er ikke et bærekraftig budsjett, slik jeg ser det…
Med andre ord: Burde vi ikke kuttet sterkere i egen drift? Allerede nå. Ville ikke det være politisk ansvarlighet med tanke på å gjenvinne økonomisk handlingsrom for å møte kommende års utfordringer, ikke minst innen helse og oppvekst?
PS: Ett lite eksempel: Agenda Kaupang viste at vi har høyt antall m2 formålsbygg sml m andre kommuner. Jeg spurte i Hots hvordan vi nå ligger an, og Anita Ballestad svarte at vi snarere øker enn gå ned, vi har jo bl a bygget Lyngbakken, Kulturskolen og Lunde barneskole, og manglende politiske vedtak gjør at vi får ikke solgt unna i samme takt.
Signy Gjærum