Det grønne skiftet som regjeringen har lovet er fraværende. Venstre skal bidra til å gi statsbudsjettet en real omgang med grønnmaling.
Det blir vanskelige forhandlinger. Klimaprofilen i budsjettet må styrkes betydelig. Det betyr å rette opp kutt, samt å styrke klimaforliket og øke kollektivsatsingen. Venstre mener at regjeringen heller ikke har fulgt opp fjorårets budsjettavtale om innføring av skattefradrag for enøktiltak og fjerning av moms på leasing av elbil.
En provokasjon: Det viktigste er at det ikke er spor etter et grønt skatteskifte i budsjettet. I stedet kutter de grønne avgifter med rundt en milliard kroner. Det er en ren provokasjon, når vi vet at høyere pris på forurensing kombinert med lavere skatt på bedrifter og arbeid er en del av løsningen på klimaproblemet. Det blir en hovedoppgave for Venstre å få inn i budsjettet.
Venstre er også tydelig på at jernbaneinvesteringene må økes. Det er spor etter satsing på investering på tog, men det er ingen tvil om at både vedlikehold av jernbanen og kollektivtransport må bli budsjettvinnere når budsjettet er behandlet i Stortinget.
Dårlig klimabudsjett: Etter mange år med økte klimautslipp forventes det at vi skal levere klimapolitikk. Det er en forutsetning for Venstre. Dette er et dårlig miljøbudsjett, og det inneholder store kutt på klassisk naturvern og nasjonalparker i tillegg.
Dette er ikke tiltak for tiltakenes skyld. Eller for at Venstre skal få gjennomslag på egen vegne. Dette handler om tiltak som er avgjørende i den globale klimakampen, og det er på vegne av kommende generasjoner vi gjennomfører disse tiltakene. Intet mindre.
Jeg var i Tromsø i sist uke og snakket med direktør for Polarinstituttet, Jan Gunnar Winther, som forteller blant annet at grensen for iskanten i polare strøk aldri har vært lenger nord enn de siste årene, at klimaendringene skjer raskere enn noensinne de siste 1500 årene og at øko-balansen er alvorlig truet. Vi snakker om konsekvenser fram mot 2100. Selv med virkningsfulle tiltak i dag, vil likevel klimaskadene vare ved ut over 2100. Det er så alvorlig at vi knapt orker å ta det inn over oss. Vi overdriver ikke klimautfordringene. Konsekvensene blir kraftig underkommunisert!
Venstre kan ikke få gjennomslag for alt i et statsbudsjett. Men her er de viktigste grepene vi skal bli målt etter:
•Grønt skatteskifte.
•Økt jernbanesatsing.
•Økt kollektivsatsing i byene.
•Satsing på fornybar energi og energieffektivisering.
•En stor satsing på sykkel, gjennom tilskuddsordning til bygging av sykkelveier.
Men statsbudsjettet byr på mer enn klimautfordringer. Vi skal også kjempe for følgende saker:
Fattigdom: Den rødgrønne regjeringen klarte ikke å snu utviklingen med et økende antall fattige barn. Regjeringen tar noen riktige grep, men tiltakene må forbedres i forhandlingene. Skal vi løfte flere barn ut av fattigdom må vi blant annet øke barnetrygden for de med dårligst råd, redusere SFO-prisene for fattige familier og gi et tilbud om gratis kjernetid i barnehage for barn mellom 3 og 5 år eller vesentlig lavere barnehagepriser for de familiene med dårligst råd-
Lærerløftet: Det er en uke siden regjeringens lærerstrategi ble lagt fram. Her var det flere gode tiltak, men Venstre vil følge opp «lærerløftet» allerede i årets budsjett. Vi kommer til å arbeide for å øke videreutdanningsmidlene og få på plass flere helsesøstre og kontorstøttefunksjoner for å avlaste lærerne og gi dem tid til sine kjerneoppgaver.
Gründerløft og omstilling: Vi etterlyser også konkrete tiltak for å forbedre vilkårene for gründere, enkeltmannsforetak og småbedrifter. Venstre vil ha bedre vilkår for gründere og småbedrifter, det skaper vekst. Vi må bedre tilgangen på kapital og styrke sosiale rettigheter for gründere og enkeltmannsforetak.
Universitetet i Stavanger: Det er grunn til å være bekymret for utviklingen til UiS. Regjeringen legger opp til et effektiviseringskutt som vil ramme de «nye» universitetene spesielt hardt. UiS er allerede dårligere finansiert enn de «etablerte» universitetene, og dette er en historisk betinget skjevhet som gjennom dette budsjettet synes å bli forsterket. På grunn av dårligere finansiering de siste 10 årene har UiS allerede tatt ut effektiviseringspotensialet sammenlignet med de etablerte universitetene, Venstre synes derfor det er noe underlig at dette kuttet gjøres likt for alle institusjonene.
Videre gjennomfører regjeringen en elitesatsing som UiS ikke får være med på. Også dette er med på å sementere den forskjellen det er på «nye» og «etablerte» universiteter.
Samhandlingsreformen: Det er ikke godt å si hva som er status for samhandlingsreformen. Men en ting er sikkert: Hvis potten på cirka fem millioner til forebyggende tiltak fjernes er det absolutt ingenting igjen av reformen som ligner på det som var intensjonen. Dersom vi mister disse midlene er det en rekke gode forebyggende tiltak og prosjekter som må legges ned.
Dette statsbudsjettet blir ikke vedtatt
Det eneste som er helt sikkert er at det statsbudsjettet som ble lagt fram på onsdag er ikke det statsbudsjettet som Stortinget vedtar i desember. Venstre skal legge fram sitt selvstendige og helhetlige budsjett 21. oktober. Så får forhandlingene vise hvor langt de kommer. Men jeg tror akkurat nå at det er bra at den blåblå- regjeringen har flertall i Stortingssalen.
Vi trenger Venstres gjennomslag for klimakampens-, fattigdomsbekjempelsens-, skolens- og det forebyggende helsearbeids skyld.
Det handler om Venstres ærend i norsk politikk. I åtte år har vi sett på statsbudsjettet utenfra, nå skal vi påvirke det innenfra.