I Finansavisen 20.september spør Ragnar Løken om hvorfor elbil-bilistene sponses så mye av staten, mens de kollektivreisenede må betale dyrt, når kollektivtrafikk opplagt er en mer klimavennlig løsning.
Ragnar Løken har selvsagt helt rett i at kollektivtrafikk er mye mer miljø- og klimavennlig enn privatbilisme, selv om det er et nullutslippskjøretøy.
Klimaforliket i stortinget slår fast at all trafikkvekst skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det er også et gitt premiss for arbeidet med en samordnet areal- og transportplan i Oslo og Akershus som skal ferdigstilles neste år. Det er et krevende men nødvendig grep for en region med sterk befolkningsvekst. Det forventes at Oslo og Akershus skal vokse med over 300 000 innbyggere de neste 20 åra. Samtidig vet vi at i denne regionen kommer godt over halvparten av klimagassutslippene fra transportsektoren. God samfunnsplanlegging er det aller viktigste vi kan gjøre for å begrense trafikkveksten og klimagassutslippene i regionen, og samordnet areal- og transportplan er vårt viktigste verktøy for å sikre at vi lykkes med å fortette boliger og arbeidsplasser rundt kollektivknutepunktene i regionen, og at kollektivtransporten mellom knutepunktene samtidig styrkes.
En betydelig styrking av kollektivtrafikken er helt avgjørende for å lykkes med å få ned klimagassutslippene, dette har høy prioritet Oslo og Akershus, og vi lykkes med den satsingen. Lavere priser og høyere frekvens på avgangene gir resultater:
Siden 2007 har kollektivtrafikken i Akershus økt med 42% og i Oslo med 35%. Samtidig har befolknignveksten vært på 12%, biltrafikken gjennom bomringen i Oslo nå på samme nivå som i 2007.
Men det koster. Akershus fylkeskommune bruker nå mer enn en milliard i året på tilskudd til drift av kollektivtrafikken. For Oslo kommune er prislappen 1,66 mrd.
I praksis betyr det at hver trikkebillett er sponset med 12 kroner per stykk, mens på noen av båtrutene er tilskuddet så høyt som ca 100 kr per billett.
At vi nå får større statlige bidrag til å stryke kollektivtransporten i storbyene gjennom bymiljøpakkene blir helt avgjørende for å kunne fortsette veksten i kollektivtrafikken. Staten må ta et betydelig større ansvar enn i dag særlig for de tunge investeringene i skinnegående kollektivtrafikk, det har kostnader som ingen kommune eller fylkeskommune er rigget for å kunne håndtere.
I det store bildet er vår største utfordring å erstatte fossilt drivstoff med fornyabrt drivstoff i transportsektoren. Norge har med vår gode tilgang på billig og fornybar energi alle forutsetinger for å gå i front og være tidlig marked for nye teknologier og produkter som gjør oss i stand til å fase fossilt drivstoff ut av transportsektoren. Derfor er det helt riktig at vi bruker offentlige penger på insentiver for nullutslippskjøretøyer. Og den viktigste suksessfaktoren for salget av elbiler i Norge har nettopp vært bred politisk tilslutning til disse insentivene over lang tid som har gitt forutsigbarhet både for forbrukere og bilbransjen. Fordi ny teknologi trenger forutsigbare rammer.
Vi skal også erstatte fossilt drivstoff med fornybar energi også i kollektivtransporten. Ruter har som mål å være klimanøytrale allerede i 2020. Derfor går stadig flere busser på biogass, og alle dieselbusser skal kunne konverteres til biodiesel. Vi bruker også ressurser på å teste ut hydrogenbusser for bruk i Oslo og Akershus, og Ruter vil vurdere andre lav- og nullutslippsteknologier i fremtidige anbud.
Solveig Schytz, leder for hovedutvalg for plan, næring og miljø og gruppeleder for venstre i fylkestinget i Akershus
Guri Melby, Byråd for miljø og Samferdsel i Oslo.