Uttalelse: Norges neste regnskogsatsing bør handle om blå skog

FNs klimapanel har i sin siste rapport understreket verdens behov for å binde opp CO2 som allerede er i atmosfæren, i tillegg til utslippskutt. Mens skogens bidrag i å lagre CO2 er velkjent og støttet gjennom finansielle ordninger som REDD+, har lagring av CO2 i havet fått for lite oppmerksomhet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**


Uttalelse fra Venstres sentralstyre 25.09.2014

Over halvparten av naturens opptak av karbon skjer i havet, og kan dermed kalles “blue carbon”, ifølge en FN-rapport fra 2009. Venstre ønsker derfor at Norge i tillegg til regnskogsatsingen også skal bidra med storstilt støtte til vern av såkalt blå skog, både her hjemme og i et globalt perspektiv.

Kystnær vegetasjon som mangroveskog, saltmarsker, tareskog og sjøgressenger dekker under 0,5 % av sjøbunnen, men står for 50-70 % av CO2-lagringen i sedimenter i havet. Dette gjør disse naturtypene til et av de mest effektive naturlige karbonopptak i verden. Ifølge FN tar blå skog opp CO2 tilsvarende rundt halvparten av utslippene fra den globale transportsektoren hvert år.

Mangroveskog er et av de mest truede økosystemer i verden. Uten omfattende vern og gjenoppbygging vil mangroveskogen være borte i løpet av 20 år. Mangroveskog binder fem ganger mer CO2 enn regnskog. Den hindrer også erosjon av kystområder, beskytter mot stormer og er tilholdssted for fugler, sjøpaddedyr og fiskeyngel. Mangrove verner mot kysterosjon og høyner landområder i kystsonen — noe som blir stadig viktigere med tanke på at havnivået stiger. Nyplanting og bevaring av mangroveskog vil være viktig i kampen mot klimaendringer og et sentralt klimatilpasningstiltak for lavt liggende landområder verden rundt. Venstre vil sette av midler til bevaring av regnskog og samtidig jobbe for å inkludere mangrove i REDD+, noe som anbefales av bla amerikanske skogmyndigheter (US Forest Service).

I Norge er det spesielt tareskog som faller inn under blue carbon-begrepet. Tareskogen dekker rundt 8000 km2. Dagens tareskog tar opp 29 millioner tonn CO2, som er sammenlignbart med det årlige opptaket av CO2 fra skog i Norge. De siste tiårene har det vært en stor nedgang i utbredelse av tareskogen. Ifølge en rapport fra NIVA vil norsk tareskog kunne lagre 4,5 millioner tonn CO2 — like mye som den årlige lagringen av CO2 i skogsjord hvert år – hvis tareskogen hadde fått vokse tilbake til sin opprinnelige utbredelse.

Norge er verdens største bidragsyter innen regnskogbevaring. Satsingen, som har eksistert siden 2007 og er unik i verden, har stort sett vært vellykket. Men det er rom for forbedring, og tiden er inne for å utvide satsingen til også å omfatte blå skog.

Venstre vil:
• Ta initiativ til å integrere mangroveskog i det eksisterende REDD+-programmet i regi av FN, som ledd i binding av CO2 gjennom skogplanting og -bevaring.
• Sette av 200 millioner til tiltak knyttet til mangroveskog. På sikt bør Norge etablere en egen satsting på blå skog.
• Gjenoppbygge norske tareskogforekomster og sette av midler til forskning rundt blå økosystemer i årets statsbudsjett.
• Ta initiativ til en bred politisk debatt i Stortinget om Norges satsing på regnskog og blå økosystemer i et klimaperspektiv fram mot 2020.

Mangroveskog

Foto: US National Oceanic and Atmospheric Administration

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**