Med Venstre som pådriver innebar Klimaforliket på Stortinget i 2012 at den rødgrønne regjeringens dvaske klimamelding fikk et langsiktig perspektiv og ble konkretisert slik at det ble fokus på de effektive virkemidlene for å nå klimamålene.
Venstre forutsetter at det budsjett H og Frp legger fram 14. oktober er i tråd med samarbeidsavtalen og innebærer en forsterkning av klimaforliket. I de forhandlinger regjeringen i samarbeidsavtalen deretter har forpliktet seg til med Krf og Venstre vil Venstre legge avgjørende vekt på at det gjennomføres konkrete tiltak for å nå klimamålene for 2020 og 2050 Det er enighet mellom over 100 land at togradersmålet er nødvendig for å hindre irreversible klimaendringer som vil gjøre ubotelig skade på natur og miljø og levekår for menneskene over hele kloden; særlig i de fattigste landene. Venstre vil være garantisten for å sikre at Norge bidrar med sitt for å nå målet om maks 2 graders temeraturøkning. Så langt ligger vil på etterskudd for å nå målet. Desto lenger vil venter med effektive tiltak, desto skarpere lut må til senere for å nå målet. Samtidig må tiltakene være realistiske og ikke bygge på ugjennomførbare luftslott.
Den nylige Klimarapporten (Den globale kommisjonen om økonomi og klima) fastslår at en klimavennlig politikk ikke vil være er en bremse men en pådriver for sterk og varig økonomisk vekst. Venstre har i sin egen utredning for Norge og norsk næringsliv kommet til samme konklusjon: Vi kan bare sikre den velferden vi har i dag gjennom en offensiv miljøpolitikk. Det motsatt vil være en trussel mot verlferdsstaten slik vi kjenner den i dag.
Det innebærer bl a :
• vi må kutte subsidieringen av fossilt drivstoff. Da oljeprisen var lav på 1990-tallet ble CO2 avgiften redusert. Nå er prisen 10-dobblet, men CO2 avgiften er ikke regulert tilsvarende. CO2 avgiften må økes.
• skattesystemet på sokkelen må premiere langsiktighet og forpliktelse og ikke kortsiktig gevinst som nå preger en del av investeringene. I dag er det vi som skattebetalere som tar risikoen. Utbyggerne må ta større del av risikoen.
• vi må bygge kompakte byer; f eks slik vi legger opp til i Grenland hvor nye boliger i all hovedak skal bygges innefor bybåndet. Samferdseslssektoren er en stor bidragsyter av CO2 slik at unødig bruk av privatbil må reduseres.
• vi må satse på gode kollektivløsninger ; f eks bybane i bybåndet i Grenland og ved intercitytog til Skien som vil binde sammen Vestfold og Telemark til en felles arbeidsregion basert på kollektive løsninger og tilsvarende en sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen.
• støtten til utvikling av miljøvennlige energikilder må økes. I dag er prisen på elektrisitet bygget på vår utømmelige kilde av vannkraft så lav at det er ulønsomt å satse på alternativer; bl a vindkraft. Det må kompenseres ved støtte og skattetiltak som gjør utbygging av alternativ miljøvennlig energi attraktiv.
• Venstre ønsket i siste budsjett å øke miljøavgiftene med 7, 5 milliarder kroner. Venstre ønsker ikke at det samlede skattetrykket for deg og meg og bedriftene skal økes. Derfor skal de økte miljøavgiftene fullt ut kompenseres ved skattelette til privatpersoner og bedrifter. I tillegg vil dette gi deg og meg og bedriftene mulighet til å ta riktige miljømessige valg slik at vi alle bidrar til å nå klimamålene.
Johan Tønnes Løchstøer
Telemark Venstre.