Budsjett 2015: Satsning på kunnskap

Oslo Venstres leder, Espen Ophaug, er fornøyd med at budsjettforslaget tar utfordringene i skolen i barnehagen på alvor. —Vi i Venstre kan være stolte av at byrådet nok en gang leverer et budsjett som setter kunnskap og utdanning høyt. Budsjettforslaget styrker satsningene på viktige områder, samtidig som det settes av midler til nye og viktige prosjekter, sier Ophaug.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**


Oslos store vekst byr på utfordringer for Osloskolen. 9000 nye elevplasser skal etableres i økonomiplanperioden, samtidig som satsingen på rehabilitering av eksisterende skolebygg skal fortsette. Byråd Hallstein Bjercke har ansvaret for kommunens byggforetak, blant annet Undervisningsbygg, som står for arbeidet med å oppføre nye og vedlikeholde eksisterende skoler. Byrådet foreslår investeringer på 10,2 milliarder i perioden.

Espen Ophaug

Foto: Hans Andreas Starheim

—2475 nye skoleplasser står klare ved skolestart 2015, og seks helt nye skoler åpner. Flere av disse vil være skoler med helt unike tilbud, noe vi i Venstre er svært stolte av, sier Ophaug.

I fjor åpnet Hersleb videregående med studiespesialisering innen blant annet biologi og naturvitenskap. Skolen samarbeider med Naturhistorisk museum, botanisk hage og UiO for mer kvalitet og spesialisering. Venstre var en pådriver for dette prosjektet, og også neste år åpner flere skoler med spesialisert faglig profil.

-Venstre er opptatt av å sikre godt samarbeid mellom skoler, næringsliv og fagmiljøer. Alle elever fortjener en spennende skolehverdag og opplæring av høyeste kvalitet. Edvard Munch videregående skole blir nå et flaggskip innen design, håndverk og utøvende kunst. I tillegg åpner Ullern OCCI med videregående skole som skal knyttes opp mot forskning og næringsliv, forteller Ophaug

Hersleb skole

Foto: nettavisen.no

Ophaug gleder seg også over at Hersleb videregående starter forsøk med toårig studiespesialisering slik at motiverte elever kan ta videregående på kortere tid.

Lærlinger som viktig satsingsområde
Byrådets mål er at 90 % skal fullføre og bestå videregående opplæring. Selv om Oslo er blant landets beste på gjennomføring, er målet langt fra nådd.

– Vi vet at den største delen av frafallet i Norge i dag skjer i overgangen mellom skole og bedrift. Vi må ha et system for inntak av lærlinger som hindrer frafallet for denne gruppen, ikke et system som gjør det vanskeligere å fullføre. Ikke alle får læreplass, og derfor skal vi skape flere læreplasser i kommunens virksomheter, sier Ophaug.

– Vi i Venstre vet hvor viktig det er at flere skal fullføre opplæring i bedrift, har dette som et viktig satsningsområde i utdanningspolitikken, fortsetter han.

Byrådet har ambisjon om å øke omfanget av lærlinger, slik at antall lærlinger omtrent kan dobles i kommende økonomiplanperiode, og har styrket avsetningen til dette med 8 millioner i 2015, økende til 15 millioner årlig i 2018. I Oslo skal det etableres 355 nye læreplasser årlig, og Ophaug mener det er på tide at Staten kommer etter.

– I dag er det private mye bedre på å ta inn lærlinger enn staten, og det er på tide at staten går foran og tar ansvar. Statlige virksomheter kan tilby læreplasser innenfor mange av de yrkesfaglige studieretningene, det står bare på politisk vilje, sier han.

Mer kvalitet i barnehagene
Oslobarnehagen skal være landets beste, og byrådets budsjettforslag legger opp til flere tiltak som vil gjøre barnehagene enda bedre de kommende årene. Ophaug trekker særlig frem at det settes av 20 millioner årlig til kvalitetsstyrkende tiltak i barnehagene.

– Vi vet at 70% av barn i Oslo med minoritetsbakgrunn starter på skolen med manglende grunnleggende språkferdigheter. Det er ikke godt nok. Det er avgjørende at barn som begynner på skolen forstår norsk slik at de kan dra nytte av undervisningen, sier Ophaug. Byrådets mål er at alle skolestartere skal kunne norsk, og vil med avsetningen til kvalitetshevende tiltak sette fokus på kvalitet i språkopplæringen.

I tillegg foreslår byrådet at det avsettes 7,5 millioner i 2015 og 22,5 millioner i 2016 til utvikling av bedre IKT i barnehagene. – Denne satsingen er en del av barnehageløftet, og formålet er å heve kvaliteten på barnehagetilbudet. Bruk og utvikling av IKT i barnehagene handler om å forbedre både det pedagogiske opplegget og organiseringen av selve driften, forteller Ophaug.

Ophaug gleder seg over at kommunens økonomiske handlingsrom er større enn tidligere antatt. Han mener det er en viktig og riktig prioritering at bydelsbudsjettene nå får varslede kutt redusert med totalt 119 millioner kroner.

— Bydelene har ansvar for noen av de viktigste tilbudene til borgerne, blant annet barnehagene. Med store budsjettkutt blir det vanskeligere å drive gode barnehager, og det er derfor gledelig at byrådet ønsker å bruke det økte handlingsrommet på blant annet dette, sier Ophaug.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**