Fædrelandsvennen hadde for et par uker siden en reportasje i God Helg med overskriften "Frykter spøkelsesby" og undertittel "Parkeringen som slo feil". Saken handlet om parkering, og påstanden var at Kristiansand har landets strengeste parkeringsregler. Teknisk direktør sier vi har tatt for mye Møllers tran. Byutviklingsstyrets leder Grete Kvelland Skaara innrømmer å ikke ha forstått konsekvensene. Noen av byens utbyggere og investorer er ute og kritiserer kommunens parkeringsbestemmelser med svart og bred pensel.
Skal vi slutte å stille krav? Er det noen som tror at vi kan dure på som før uten å ta hensyn til klima?
En av de store utfordringene for Kristiansand – og en vedtatt felles målsetning – er å redusere bilbruken. Derfor ønsker kommunen å få flere kontorarbeidsplasser plassert i sentrum og sentrumsnært – eller i tett tilknytning til kollektivdekning. Det er også enighet om at sentrum skal styrkes. Derfor skal nyetableringer støtte opp under målene vi har satt oss: redusere bilbruk, styrke kollektiv og sykkel, vitalisere sentrum. I denne saken kan det virke som om alle vil nå målet, men ingen vil gå veien.
Det som skjer er dette: Man setter seg målsetninger for reduksjon av bilbruk, styrking av sentrum og overordna klimamål. Man vedtar en plan for å nå målene. Og så får planen en konsekvens. Ved den minste motstand så kommer den politiske panikken. Miljøvernministeren fra Høyre var glad da byens politikere ikke økte antall p-plasser på Støodden (Fædrelandsvennen 9. mai). Hvorfor har ikke byens politikere mot til å takle konsekvensene? Hvorfor har ikke byens politikere fantasi og inspirasjon nok til å se etter nye løsninger?
I Fædrelandsvennens reportasje møter vi en trebarns alenemor som bor i Vennesla og jobber på Andøya. Hun brukes som eksempel på hvor vanskelig det er å begrense antall parkeringsplasser på Andøya. La det være sagt: Også Venstre-politikere har bil, barn i barnehage og SFO, heltidsjobb og tidspress. Derfor har vi aldri påstått at vi skal stenge bilveier eller at det skal bli null parkering. Men vi sier noe om HVOR vi ønsker kontoretableringer fremover. For oss er det helt innlysende og naturlig at en trebarns alenemor bosatt i Vennesla med jobb på Andøya må bruke bil. Og det samme vil være tilfelle for de aller fleste kontor-etableringer i ytre områder: det vil være meget krevende for vanlige folk å velge annet enn bil.
I den 8-siders reportasjen hevdes det videre at Kristiansand har landets strengeste parkeringsregler. I tabellen som presenteres vises parkeringskrav i Stavanger, Bergen, Trondheim og Oslo. Med litt nærmere ettersyn er konklusjonen om at vi har de strengeste p-kravene ikke helt klar: I sentrum har Kristiansand de mildeste parkeringsbegrensningene. I sentrumsnære soner likeså. Det er altså i ytre soner at de andre byene tillater noe mer parkering for kontoretableringer. Venstre mener at Kristiansands politikk er bra: etablering av kontorarbeidsplasser i ytre soner i Kristiansand med parkeringsplass til alle ansatte, er ikke veien å gå.
Nå er det vedtatt en ny gjennomgang av parkeringsbestemmelsene. Motivet synes klart: å tillate flere parkeringsplasser. Venstre tror ikke at konklusjonen her vil være så ensrettet og klar som teknisk direktør, byutviklingsstyrets leder og Fædrelandsvennens journalist antyder: Hvis vi skal nå våre mål, må vi ikke ta bort virkemidlene. Vi må fortsette å ta tranen vår, ha mot i vanskelige beslutninger – og så må vi tenke nytt og inspirere andre til å gjøre det samme.
Innlegget er forkortet. Red.
Solveig Nilsen (V)
Medlem av byutviklingsstyret i Kristiansand
Stein Inge Dahn (V)
Medlem av SAM-utvalget i Vest-Agder
(Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 22.09.2014)