– Tiltakene vi fikk presentert i dag er ikke noe vi uten videre anbefaler eller foreslår. Oslo kommune, de samarbeidende kommunene og NIF har levert sitt forslag til et konsept for et OL i Norge i 2022. Vår søknad tar utgangspunkt i at Oslo, Norge og norsk idrett sammen skal kunne skape arrangementet på en måte som gir et løft for norsk idrett, en arv til by og land vi kan være stolte av og en enestående presentasjon av vårt land for hele verden. Men vi har hørt debatten om OL, og har tatt den på alvor. Derfor ønsker vi å vise frem hvilke muligheter som finnes, sier leder for søkerkomiteen, Stian Berger Røsland (H).
OL-byråd Hallstein Bjercke (V) understreker at OL-søknaden som er levert vil gi store gevinster for hele landet. — I listen vi fikk presentert i dag er det elementer som kan bidra til å kutte kostnadene. Samtidig vil slike kutt bidra til at vi ikke får de samme ringvirkningene som med vår opprinnelige søknad. Vi håper derfor denne synliggjøringen av mulige tiltak kan bidra til å dra debatten om et mulig OL over i et spor hvor flere vil være med å diskutere hvordan det kan gjennomføres, og ikke bare et ja eller et nei, forteller OL-byråden.
Idrettspresident Børre Rognlien mener mulighetsrommet for å redusere kostnadene er mulig å gjennomføre. — Vi ser at med de mulighetene vi har fått presentert vil det fremdeles være et «Games in the City». Samtidig er det vår opprinnelige søknad som best ivaretar fornuftig etterbruk og drift, gir gode deltaker- og publikumsopplevelser og et løft for norsk idrett, sier president i Norges Idrettsforbund, Børre Rognlien.
Søkerkomiteen fikk i tillegg presentert tiltak som kan bidra til større gevinster for hele landet. — Økt satsing på folkehelse og frivillighet gir økte muligheter for hele landet. Programmer for frivillighet og folkehelse er allerede en del av søknaden, og dersom Stortinget ønsker å øke innsatsen på disse områdene, kan ambisjonene heves. Dette kan bidra til større ringvirkninger for hele landet. Det er viktig at et OL i Norge bidrar til et løft for hele landet, avslutter Libe Rieber-Mohn (A).
De sentrale elementene i listen med muligheter for reduksjoner, og netto besparelse (avrundet) på offentlige utgifter og brutto statsgaranti er som følger:
TV- og internasjonale sponsorinntekter
IOC har landet lukrative avtaler både for salg av TV- og medierettigheter og i sitt internasjonale TOP-sponsorprogram, og inntektene som tilfaller Oslo2022 øker som følge av dette. Det er foreløpig ikke bekreftet hvor store beløp dette utgjør, men søkerkomiteen anslår foreløpig 1 mrd. kroner i reduksjon både i brutto statsgaranti og offentlige utgifter. Dette er en budsjettjustering uten konsekvens for selve konseptet.
Landsbyer
Kapasiteten i deltakerlandsbyen i Oslo kan reduseres ned til minstekrav. Dette gir mindre fleksibilitet og buffer under lekene, og gir færre senger i etterbruk i en by som har stort behov for nye leiligheter. Deltakerlandsbyen som bygges til Ungdoms-OL på Lillehammer kan gjenbrukes, i stedet for investering i nye leiligheter i byen. I tillegg kan man bygge 1000 midlertidige mediesenger i Oslo, i stedet for permanente. Etterbruken, som særlig kunne passe som studenthybler, bortfaller. Disse tiltakene vil i sum gi en bruttobesparelse i statsgarantien på 4 mrd. kr., og reduksjon i offentlige utgifter på 600 mill. kr.
Mediesenter
Kringkastingssenteret under lekene, der en etterbruksløsning foreløpig ikke er kommet på plass, kan bygges i langt enklere standard med etterbruk som idrettsanlegg. Pressesenteret, med etterbruk som kontor/næring, kuttes kan noe i areal (ca. 5 000 BTA). Disse tiltakene vil i sum gi en bruttobesparelse i statsgarantien på 1,5 mrd. kr., og reduksjon i offentlige utgifter på 400 mill. kr.
Gjennomføringskostnader og andre kutt
Det er mulig å gjennomføre kutt særlig innenfor områdene bemanning, teknologi og markedsføring. Ambisjonsnivået for områdene rundt deltakerlandsby, mediesenter etc. kan senkes, og blå-grønne tiltak som åpning av bekker og bygging av gang- og sykkelveier etc. kan bortfalle. Disse tiltakene vil i sum gi en bruttobesparelse i statsgarantien på 1,4 mrd. kr., og en tilsvarende reduksjon i offentlige utgifter.
Haller
Vikingskipet på Hamar kan gjenbrukes, i stedet for å bygge en ny skøyte- og fleridrettshall på Valle Hovin. En eksisterende ishall kan benyttes som treningshall under lekene, i stedet for å bygge en ny treningshall. I tillegg er det mulig å ha en lavere arkitekturstandard på de nye anleggene. Disse tiltakene vil i sum gi en bruttobesparelse i statsgarantien på 900 mill. kr., og en tilsvarende reduksjon i offentlige utgifter.
I sum vil økte inntekter og reduserte kostnader som presentert utgjøre en brutto redusert statsgaranti på 8,8 mrd. kr., og en reduksjon i offentlige utgifter på 4,3 mrd. kr.
Tallene som blir lagt frem i dag er ikke kvalitetssikret, men bygger på tall som tidligere er kvalitetssikret i to omganger.