Drevjaelva er en del av elvenettet til det nasjonale laksevassdraget Vefsna. I 2011 og 2012 ble det gjennomført norgeshistoriens største plantegiftbehandling av et vassdrag mot lakseparasitten til over en halv milliard kroner. Med sine 16 mil er Vefsna en av de viktigste lakseelvene i Norge — med historiske fangster på opp mot 20 tonn i løpet av en sommer. Den dagen elva friskmeldes vil den kunne sammenliknes med Namsen. Det vil betyr mye for Helgelands-regionen og fylket. I løpet av de neste årene er Vefsna underlagt et strengt overvåkingsregime, og ordinært fiske vil ikke bli tillatt før en friskmelding skjer etter planen i 2017. Men hva med miljøkriminalitet som setter resultatet av behandlingen i fare? I løpet av tiden der det er forbudt å fiske, settes det ut nærmere 10 millioner yngel smolt og rognkorn i Vefsna og i sideelvene. Drevjaelva er en av sideelvene, og lakseyngelen har mest sannsynlig ikke hatt noen sjanser i møte med prosessvannet som kom fra anlegget i Holandsvika.
I forbindelse med "HBE (Helgeland Bioenergi) – skandalen" ble det avdekket grov miljøkriminalitet. Avrenning av blod og prosessvann fra utendørsranke og prosesshall ble ledet urenset ut i omliggende bekker som har direkte tilløp til Drevjaelva. Det foreligger også sterk mistanke om nedgravd slakteavfall som fører til forurensning av grunnvatnet i området.
I tilsynsrapporten fra Fylkesmannen i Nordland, datert 19.11.2013 ble det anmerket at prosessavløpsvannet fra komposteringsanlegget og uteområdene ikke er ledet til kommunalt avløpsanlegg. Anmerkninger er andre forhold som tilsynsetaten mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse-, miljø- og sikkerhet. I tillatelsen til drift av komposteringsanlegget, vilkårsett nr 2 punkt 2.6, fremgår det at prosessavløpsvann SKAL samles opp og føres i tett ledning til kommunens avløpsnett. Påslippet må avklares med Vefsn kommune. Kommunen kan stille krav til avløpsvannets sammensetning og mengde i den grad det er nødvendig for å ivareta egne tekniske anlegg og rensekrav. På tilsynsdagen hadde kommunen kun en slamavskiller og et direkte utløp fra denne til Drevjaleira.
Imidlertid har bedriften skiftet eier og er i gang med å sette anlegget i stand iht. konsesjonsvilkårene. Selv om Fylkesmannen er tilsynsmyndighet i forhold til forurensningsloven og fabrikkanlegget, ble det gjort tydelig i tilsynsrapporten at Fylkesmannen forventer at Vefsn kommune fungerer som lokal forvaltningsmyndighet og følger opp saken om avløpsvannet samt at det blir ivaretatt snarest.
I konsesjonen fra Fylkesmannen under generelle vilkår punkt 1.15 påpekes det at bedriften skal ha etablert en tilfredsstillende finansiell garanti eller annen tilsvarende sikkerhet for anlegget for å sikre at forpliktelsene som følger av denne tillatelsen kan oppfylles. Garantien skal dekke kostnader ved opprydding og sanering av anlegget. Vefsn kommune er grunneier av tomten og har — etter min mening – et særskild ansvar for å følge opp dette punktet slik at kommunen ikke blir ansvarliggjort ved et "worst-case-tilfellet" der firmaet slår seg konkurs, og kommunen muligens må — igjen — bruke skattebetalerne sine penger for å rydde opp etter konkursboet.
Spørsmål:
1. Er fabrikken nå knyttet til kommunal avløpsledning?
2. Betaler bedriften kommunale avgifter?
3. Betaler bedriften leie for tomten, hvor mye tar kommunen i såfall i leie?
4. Har kommunen undersøkt om det nye firmaet har oppfylt punkt 1.15 i generelle vilkår for tillatelse til mottak og behandling av våtorganisk avfall?
5. Hva er kommunens holdning som grunneier til det nedgravde slakteavfallet?
Carola Karl Urvik, gruppeleder Vefsn Venstre
Les også omtale av saken i HA her
Bekymret for laksestammen