En sak som opptar Venstre er helsesøstre i skolen. Vi vet at mange barn og unge sliter med psykisk helse og at det er mangelfull oppfølging av disse. Regjeringen bevilget 180 millioner til styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonen i 2014, men det hjelper ikke stort når bare én av to kommuner bruker disse pengene til å få flere helsesøstre i skolen. Den 21.4.2014 kunne vi lese i VG at det er 2965 elever på en helsesøster på videregående skoler i Drammen, og at ungdomsskolen i Stavanger er verstingen på ungdomsskoletrinnet i landet med 890 elever pr. årsverk. Dette er tall som Stavanger ikke bør være bekjent av.
Trenger lavterskeltilbud
Hvorfor er det viktig med flere helsesøstre i skolen? Det er avgjørende å fange opp barn og unge som er i en vanskelig situasjon tidlig. Mange barn og unge sliter med søvnproblemer, spisevegring, selvskading, problemer hjemme eller på skolen, med venner eller har tanker om selvmord. Disse barna trenger et lavterskeltilbud der de kan henvende seg til noen som har kompetanse på området. Helsesøstrene er de som kan veilede og rettlede barn og unge i en vanskelig situasjon.
En risikerer dessverre at mange barn ikke søker hjelp dersom en ikke har en førstelinjetjeneste som helsesøsteren er. Å møte noen i hverdagen som kjenner barna igjen og som de stoler på, er meget viktig. Med en helsesøster kan de drøfte og sortere små og store problemer i livet.
For mange har møtene med helsesøstrene handlet om å sitte nervøs og vente på en skarp nål og et stikk i armen for å få vaksine, men for mange andre var tiden sammen med helsesøsteren verdifull tid sammen med en voksen som møtte barnet med trygghet og empati. Jo mer tid helsestasjonene og skolehelsetjenesten bruker på forebyggende arbeid i kommunen, desto mindre er bruken av institusjoner og fosterhjem, dette underbygges av forskningsrapporter.
Mangel på tid
En undersøkelse gjort av tidsskriftet Sykepleien viser at helsesøstre fortviler over mangel på tid. De er redde for å stille spørsmål som kan føre til merarbeid, fordi de ikke har tid til å følge opp svaret. I samme undersøkelse sier kun tre av ti helsesøstre at de har tid til å utføre lovpålagte oppgaver. Det er en uholdbar situasjon at helsesøstre må avvise fortvilte barn og unge i døra på grunn av tidspress, at rapporter til barnevernet blir levert for sent og at de ikke klarer å følge opp familier som de vet sliter. Når Nina Misvær, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hevder at flere helsesøstre i skolen kan hindre at mange elever slutter på videregående, så må man ta skolehelsetjenesten alvorlig. For å oppnå gode resultater, må man starte tidlig. Derfor er det viktig at helsesøstre samarbeider med lærere og foreldre i skolen. Til dette kreves det at helsesøstre er på skolen flere dager i uken enn det de er nå.
Venstre mener at skolehelsetjenesten er en viktig del av sikkerhetsnettet i velferdsstaten. Likevel ser vi at det er varierende tilbud til barn og unge for hvilken hjelp de får. Dette er ikke godt. For å få flere helsesøstre i skolen, skal venstre arbeide for å styrke skolehelsetjenesten gjennom en opptrappingsplan med 1000 nye helsesøstre i løpet av fire år.
Satsing på helsesøstre hindrer sosiale problemer, forebygger mobbing og gir læreren mer tid til å være lærer. Satsing på helsesøstre er en investering i barns helse og fremtid.