Når forhåpentlig mange Skiensfolk innen fristen 1. september har sendt inn sine kandidater til disse to prisene, begynner Byggeskikkutvalget/ juryen sitt arbeid. Det gjelder for utvalget, som er sammensatt av fagfolk og amatører (politikere), å forstå saksområdet best mulig. En utfordring i seg selv, siden det er åpenbart at det er ulike oppfatninger av byggeskikk og hva begrepet omfatter.
Husbanken svarer bl a slik på spørsmålet om hva god byggeskikk er: » Alle typer byggverk som tilfører noe til stedet der de står, oppleves som god byggeskikk. Gode byggverk er utformet slik at de er egnet til sitt formål, de er vakre og varige.»
Spissere formulert er følgende utsagn – fra flere år tilbake (Bjørneboe 1991) – som definerer byggeskikk slik :» God byggeskikk skal representere det gode alminnelige. Den avgrenser seg mot forflatet massekultur og mot individuelle arkitektoniske markeringer. Nye bygninger kan først bli god byggeskikk når de passer til stedet der de står. Dette vil si tilpasning til klima, natur og eksisterende bygningsmiljø. God byggeskikk betyr at det er god utnyttelse av energi, materialer, transport og økonomiske ressurser. Den kan være et forbilde for løsning av bestemte situasjoner, og dermed bli et mønster for framtidig utvikling. I forhold til de ovenfor nevnte kriterier er god byggeskikk et riktig svar på de utfordringene som ulike situasjoner stiller til byggesektoren».
Begrepene arkitektur og byggeskikk har gradvis nærmet seg hverandre gjennom at arkitektur etter hvert er blitt tillagt også å omfatte forholdet til naturlige omgivelser. Representanter for faget sier arkitektur skiller seg fra byggeskikk «ved å forutsette en høyere grad av profesjonalitet og individuell, original skaperevne, sammen med en frihet til å forlate tradisjonelle løsninger». Men begrepene brukes ofte om hverandre, og betydningene overlapper hverandre til en viss grad. Det er hvordan bygningen oppfattes gjennom sine utformingskvaliteter og forholdet til omgivelsene som dermed definerer om det er arkitektur eller ikke. Der arkitektur har et godt samspill med omkringliggende bebyggelse og naturlige omgivelser, er det samtidig god byggeskikk. Bygninger som framstår i kontrast til eksisterende bygninger kan også tilføre kvaliteter og bidra til utvikling av god byggeskikk.
Mange knytter byggeskikkbegrepet til tradisjonell, historisk byggestil og materialbruk, andre mener det omfatter nyere byggestiler og strømninger, tilpasning og sammensmelting mellom gammelt og nytt. Definisjonen av hva som er god byggeskikk har endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Det er endringer i behov, økende krav til komfort, nasjonale og internasjonale strømninger, lovgivning, effektivisering og industrialisering. Våre oppfatninger av hva som er stygt eller pent, og godt eller dårlig tilpasset, har også endret seg, og er i stadig endring.
Uansett: Byggeskikk er noe vi alle forholder oss til! Byggeskikk kan betegnes som god eller dårlig, tradisjonell eller ny, forflatet eller forfriskende, men den eksisterer like fullt. Og Skien kommune ønsker å hedre både bevarende og fornyende byggeskikk. Så kjære Skiensfolk : Send oss din kandidat, benytt gjerne [email protected].
Byggeskikkutvalget i Skien
Signy Gjærum (V)