Bydelsutvalget vedtok følgende uttalelse:
1) Bydelsutvalget er invitert til å avgi høringsuttalelse til to forslag om endring i politivedtektenes § 2-1. Bydelsutvalget gjør oppmerksom på at Bydel St. Hanshaugen også uttaler seg som bydel med forvaltningsansvar for bydel sentrum. (Enstemmig vedtatt)
2)Bydelsutvalget anbefaler ikke et forbud mot tigging i Oslo. (Vedtatt med A, V og MDGs stemmer)
3) Bydelsutvalget anbefaler ikke et forbud mot tigging innenfor ring 2, på og ved kollektivtrafikk, ved privatboliger og utenfor kjøpesentre fra 1. mai til 1. oktober. (Vedtatt med H, V, SV og MDGs stemmer)
4) Bydelsutvalget vil bemerke at de største deler av Bydel St. Hanshaugen og bydel sentrum vil omfattes av forbud mot tigging innenfor Ring 2, med unntak av blant annet områdene Marienlystparken og Ullevål Universitetssykehus. Begge disse områdene er mye brukt både av bydelens befolkning og andre. Avgrensningen av forslag 2 fremstår vilkårlig, og bydelsutvalget mener det ville være svært uheldig om de nevnte områdene på grunn av sin nærhet til sentrum skulle oppleve økt tilstrømning av mennesker som tigger, med de ulemper dette vil medføre for brukerne av områdene. Det er naturlig å anta at det er mest attraktivt å tigge på steder hvor det oppholder seg mange mennesker, og dersom det blir innført forbud mot tigging innenfor Ring 2, vil det med stor sannsynlighet medføre økt tigging i områder rett utenfor Ring 2 med høy gjennomstrømning av mennesker. Bydelsutvalget mener det vil være urimelig at områdene i randsonen av indre by skal pålegges en større andel av belastningen tigging medfører enn den naturlige gjennomstrømningen av mennesker skulle tilsi. (Vedtatt med H, V, SV, og MDGs stemmer)
5) Bydelsutvalget viser videre til Oslo-politiets høringsuttalelse til forslaget da dette ble fremmet første gang sommeren 2013. Politiet uttalte da at et soneforbud ville være svært problematisk å håndheve, blant annet på bakgrunn av usikkerheten i hva forbudet er ment å omfatte. Formuleringene som er brukt i forslaget er ikke entydig definert, og det vil kunne stilles spørsmål ved hvor nærme en trikkeholdeplass tigging kan tillates, hvor langt unna en privatbolig, og hvor langt unna et kjøpesenter. Bydelsutvalget ønsker ikke å pålegge politiet å utføre disse skjønnsmessige vurderingene, da det med stor sannsynlighet vil medføre både rettmessige og urettmessige klager på forskjellsbehandling. (Vedtatt med H, V, SV, og MDGs stemmer)
I tillegg til den vedtatte uttalelsen, fremmet Venstre følgende forslag som ikke fikk flertall:
1) Bydelsutvalget anbefaler ikke at forslaget vedtas. Å innføre et forbud mot tigging vil innebære en begrensning av ytringsfriheten, som garanterer alle innbyggere og besøkende i Norge retten til å ytre seg fritt, med unntak for å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn. Det å be forbipasserende på gaten om økonomisk hjelp, og eventuelt å opplyse forbipasserende om egen livssituasjon, faller åpenbart ikke inn under noen av de nevnte unntak for ytringsfriheten. Å innføre et forbud mot tigging vil derfor kunne være i strid både med grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Det er etter bydelsutvalgets syn heller ikke grunn til å anta at forbud mot tigging vil hjelpe mennesker som tigger ut av en vanskelig livssituasjon, noe som etter bydelsutvalgets syn bør være den viktigste målsetningen.
2) Bydelsutvalget anerkjenner at tigging i deler av byen har medført utfordringer, og at tigging kan oppleves plagsomt for enkelte. Bydelsutvalget er imidlertid av den oppfatning at disse utfordringene er betydelig redusert de senere år, blant annet som følge av økt innsats fra politiet og kommunen for å bryte opp ulovlige bosetninger i parker og andre deler av det offentlige rom. Frivillige organisasjoner som tilbyr akuttovernatting, blant annet lokalisert i bydel St. Hanshaugen, har bidratt til å redusere utfordringene, uten at disse tilbudene har skapt nevneverdige problemer i nærområdet. Bydelsutvalget mener sosiale utfordringer som fattigdom må møtes med sosiale tiltak, ikke forbud og straff. Internasjonalt arbeid med å styrke utdanning og arbeidsmarkedet i de land tilreisende tiggere kommer fra, samt sosiale tiltak rettet mot denne gruppen i Oslo, vil være langt mer treffsikkert, og dessuten i tråd med viktige menneskerettighetsprinsipper, enn et generelt forbud mot tigging.