Til: Fylkesordføreren I Hedmark
Fra: Erik Ringnes (V)
Dato: 25. August 2014
17.juni 2014 vedtok et enstemmig Storting, etter forslag fra Venstre, at det skal være et felles elektronisk billettsystem for kollektivtrafikk i hele landet. Det betyr at du skal kunne bruke buss- og togkort i samtlige fylker.For å få dette til, må alle aktørene, det vil si NSB, ekspressbusselskapene og fylkeskommunene bli enige. Vedtaket innebærer følgende: «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i samarbeid mellom de ulike aktørene.» Dette vil gjøre det enklere og billigere å reise kollektivt på tvers av fylkesgrenser og vil sannsynligvis føre til økt bruk av kollektivtilbud
Hovedhensikten med forslaget er å gjøre det mer attraktivt å bruke kollektivtransport. Det må bli enklere å ta grønne valg i hverdagen. Flere innbyggere må kunne bruke kollektivtrafikktilbud til og fra arbeid, skole, butikk og andre reiser.
Virkemiddelet er å gjøre det enklere, billigere og mer brukervennlig å velge kollektivtransport i hverdagen. En samordning av billettsystemet vil sannsynligvis også påvirke rutenettet slik at de ulike kollektivtransporttilbudene blir mer koordinerte og "henger mer sammen", for eksempel buss og tog, og for eksempel rutetabellene på Rørosbanen og Dovrebanen.
Forbrukerrådet har lenge ønsket "sømløse" reiser som innebærer at de som reiser kollektivt skal kunne planlegge sine reiser og kjøpe billetter helt uavhengig av fylkesgrensene.
Hedmark fylkeskommune eier 1,7 % av Interoperabilitetstjenester AS. Dette selskapet har blant annet ansvar for å utvikle elektroniske billettsystemer og får en viktig rolle i dette arbeidet, hvor Ruter eier 51 %.
Forslag til vedtak:
Hedmark fylkesting ber fylkesrådet aktivt medvirke til å realisere stortingsvedtaket om et nasjonalt, felles elektronisk billettsystem i møte med nasjonale myndigheter og i forhold til Hedmark Trafikk.
Vedlegg 1: Dok 8 forslaget i Stortinget
Til Stortinget
Sammendrag
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere et felles billettsystem for kollektivtransport etter BahnCard-modellen.»
Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse for forslaget.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslag, Dokument 8:71 S (2013—2014), om å etablere et felles billettsystem for kollektivtransport i hele landet, fremsatt av representantene Abid Q. Raja, Ola Elvestuen og Andre N. Skjelstad. Dokumentet har vært oversendt samferdselsministeren til uttalelse. Svarbrevet, datert 4. juni 2014, ligger ved innstillingen.
Komiteen mener det er viktig å sørge for at kollektivtilbudet gjøres godt tilgjengelig og brukervennlig. Forbrukerne skal kunne velge kollektivløsningene fordi dette er det beste alternativet i hverdagen, ikke fordi andre transportløsninger gjøres mindre tilgjengelig. Komiteen mener at dagens billett- og ruteopplysningssystem bør kunne gjøres mer forbrukervennlig ved at det blir enklere å velge godt tilpassede løsninger i hverdagen. Komiteen viser til at i Oslo og Akershus, som har et samordnet billettsystem, er reiseinformasjonen lett tilgjengelig og man har mulighet til å bruke samme kort for billettkjøp.
Komiteen mener at etablering av et felles billettsystem trolig vil stimulere til bedre konkurranse mellom aktørene, og dette er viktig for å legge til rette for et større mangfold i transportsektoren.
Komiteen viser til at forslagsstillerne henviser til et felles billettsystem som er etablert i Tyskland i regi av Deutsche Bahn, som koordinerer kollektivtrafikktjenester i mer enn 100 tyske byer, og der det samme kortet kan brukes for å kjøpe tilleggsbilletter for all transport. Komiteen vil understreke at det vil være en rekke utfordringer med felles billettsystem for kollektivtransport, herunder ulike prisnivåer. Komiteen mener i denne sammenheng at det er viktig å se på erfaringene med felles billettsystem for kollektivtrafikk som fungerer godt i andre land. Komiteen viser videre til at det i lengre tid har vært arbeidet med å gjøre det enklere å reise kollektivt mellom de ulike regionale kollektivselskapene, NSB og ekspressbussene. Komiteen viser til at det nå er åtte år siden Stortinget vedtok å etablere en nasjonal reiseplanlegger, men som fortsatt mangler fullstendige rutedata fra flertallet av landets fylker. Komiteen mener at en felles ruteplanlegger sammen med et felles billettsystem vil gjøre det enklere for flere å bruke kollektivtrafikk når de reiser over regiongrensene. Komiteen mener det er avgjørende å gjøre det enklere for hver enkelt borger å reise kollektivt i hele landet, og fremmer derfor følgende forslag «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i samarbeid mellom de ulike aktørene.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser tilat problemstillingene også ble tatt opp i representantforslag, Dokument nr. 8:55 (2008—2009) om en nasjonal ordning med elektronisk «køfri»-billett på kollektivtrafikk, der et mindretall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti støttet forslaget.
Komiteen viser til at teknologien har kommet lengre på disse fem årene, og at stadig flere reiser med ulike kollektivsystemer hver dag.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen viser til representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i samarbeid mellom de ulike aktørene.
II
Dokument 8:71 S (2013—2014) — representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om å etablere et felles billettsystem for kollektivtransport i hele landet — vedlegges protokollen.
VEDLEGG
Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 4. juni 2014
Uttalelse til dokument 8:71 S (2013-2014) – Representantforslag fra stortings- representantene Abid Q. Raja, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om å etablere et felles billettsystem for kollektivtransport i hele landet
Jeg viser til brev datert 27. mai 2014 om ovennevnte forslag.
Grunnet den korte svarfristen har jeg ikke i tilstrekkelig grad kunnet vurdere hva som ligger i den omtalte "BahnCard"-modellen. Jeg har derfor ikke merknader til forslaget på det nåværende tidspunkt.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 12. juni 2014
Linda C. Hofstad Helleland Ingebjørg Amanda Godskesen
leder ordfører
Vedlegg 2: Utdrag fra "Eierskapsmeldinga" for Hedmark fylkeskommune
3. Fylkeskommunalt foretak (FKF)
Et fylkeskommunalt foretak er et foretak som utøver en utskilt del av kommunens forvaltning.Foretaket er i all hovedsak fristilt fra fylkeskommunens administrasjon, men er økonomisk og rettslig en del av fylkeskommunen.Foretaksformen benyttes ofte når fylkeskommunen skal ivareta både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn.
Rettslig grunnlag
Det rettslige grunnlaget for å etablere fylkeskommunale foretak er kommuneloven kapittel 11, samt vedtak fra fylkestinget.Fylkestinget fatter vedtak om opprettelse av selskapet, vedtektenes innhold og eventuelt andre beslutninger som kan påvirke selskapets drift.Oppløsning av foretaket må også vedtas av fylkestinget. Vedtektenes formålsbestemmelse definerer den virksomhet som foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet.Vedtektene eller andre vedtak fattet av fylkestinget kan gi
bindende pålegg og restriksjoner for foretaket.Kommunelovens kapittel 11 har ikke begrensninger på hvilke oppgaver fylkeskommunen kan legge inn i et fylkeskommunalt foretak.Foretaket skal registreres i foretaksregisteret.
Arbeidsgiveransvaret
De ansatte i foretaket er ansatt i fylkeskommunen.Daglig leder i foretaket ivaretar daglig ledelse, og er ansvarlig overfor styret.
Vedlegg 3: om Interoperabilitetstjenester AS fra "Eierskapsmeldinga"
Interoperabilitetstjenester AS
Organisasjonsform: Aksjeselskap
Eiere: Ruter AS, 51,0 % NSB AS, 33,4 %
Rogaland fylkeskommune, 3,7 % Østfold fylkeskommune, 2,4 %
Møre og Romsdal fylkeskommune, 2,2 % Buskerud Kollektivtrafikk AS, 2,2 % Hedmark fylkeskommune, 1,7 % Oppland fylkeskommune, 1,7 %
Aust-Agder fylkeskommune, 1,0 % Finnmark fylkeskommune, 0,7 %
Styret: Styrets leder Torkel Lappegård Ellen Marie Rogde
Arild Fuglseth Svein Gjerdemsjø Bjørn Rune Holmen
Daglig leder: Jørn Hanssen
Selskapets formål: «Selskapet skal utvikle og drive systemer som samler inn, bearbeider og videredistribuerer data som benyttes i elektroniske støttesystemer innen kollektivtransporten, herunder elektronisk billettering, informasjonssystemer, datafangst, -bearbeiding og distribusjon ol., samt tilhørende tjenester og virksomhet som står i sammenheng med dette. Produktene og tjenestene skal for det vesentlige selges til statlige og/eller fylkeskommunale aktører, eller selskaper direkte eller indirekte eiet av staten eller en eller flere fylkes- kommuner.»
Fylkeskommunens eierskapsstrategi: Delta i utviklingen av felles billetteringssystemer mellom buss, tog og bane.
Effektiv ressursbruk, skal gå i balanse.
Endringer (fra siste eiermelding): Hedmark fylkeskommune trådte inn som medeier i Interoperabilitetstjenester AS høsten 2012 etter fylkestingets vedtak i sak 69/12.
Nye vedtekter med endret virksomhetsbeskrivelse ble vedtatt på selskapets ordinære generalforsamling i 2012, jfr. selskapets formål ovenfor.
Særskilte utfordringer/fokusområder: Få samtlige fylkeskommuner inn på eiersiden. Teknologiutvikling. Nye tjenester.
Fylkesrådets anbefaling: Fylkesrådet vil arbeide for å ivareta fylkeskommunens interesser og derigjennom følge opp fylkestingets vedtak.