Dagens kommunestruktur ble bestemt i 1837. I Vestfold fikk vi 26 kommuner, i dag redusert til 14. Den gang var det veldig få oppgaver som var tillagt kommunen. Selv om det i dag tilligger kommunen utallig flere oppgaver, er behovet for rådhusbesøk for de aller fleste aldri tilstede. Jeg skrev et innlegg om dette i 2012.
I Venstres program for inneværende periode skrev vi: "Samhandlingsreformen byr på så store utfordringer at Stokke Venstre kan akseptere en sammenslåing av flere kommuner til en større enhet, for eksempel Andebu, Sandefjord og Stokke. Her er det allerede inngått et samarbeid for å løse utfordringene reformen gir." Dette viser at vi var tidlig ute med å mene noe, og vi har ikke "løpt etter" rådmannen.
Det er store følelser i saker som dette, noe vi var veldig klar over. Vi måtte legge følelsene tilside og ta en objektiv vurdering av hva som var det beste for Stokkes innbyggere. Norske kommuner tillegges stadig flere oppgaver, som alle har en relativ høy grunnkostnad. Kommuner med få innbyggere vil få en relativ høy kostnad når det deles på antall innbyggere, noe som reduserer kommunens handlingsrom i viktige saker.
Venstre har tidligere vært skeptisk til kommunesammenslåinger, men har innsett at det er nødvendig for å gi innbyggerne et best mulig tilbud. Vi kan ha samarbeid mellom kommunene, men da mister vi den demokratiske styringen. Demokratiet er så viktig for Venstre at vi ser det som viktigere enn å ha små kommuner.
Da vi satte Sandefjord, Andebu og Stokke (SAS) som eksempel, mente vi det ville gi en kompakt, oversiktlig, robust og geografisk naturlig kommune. Det gir et overkommelig stort areal, og ca 60 000 innbyggere til å fordele kostnadene. Vi vil få en fin fordeling mellom et større bysentrum, lokalsentra og landbruksområder. De 3 kommunene er dyktige på tilrettelegging for næringsliv. Og uten næringsliv mindre kommunale inntekter. Med de ubenyttede arealene på Torp øst, hvor Sandefjord og Stokke er eiere, vil det kunne legges til rette for svært mange nye arbeidsplassintensive virksomheter. Midt i hjertet av Vestfold.
En inndeling lik SAS vil også åpne for å få flere jevnstore bykommuner i Vestfold, noe som vil være med å sikre at hele fylket får god oppmerksomhet.
Argumentet om at arbeidssted skal være avgjørende for hvem som slås sammen er irrelevant. Skal dette prinsippet gjelde, kan vi ikke ha kommunegrenser, fordi det alltid vil være noen som jobber i nabokommunene. I tillegg vil næringslivet alltid være i forandring.
I den pågående debatten legges det stor vekt på forhandlinger med både Tønsberg og Sandefjord. Det er feil å kalle dette forhandlinger. Dette er samtaler som skal kartlegge hva som i dag tilbys av tjenester til innbyggerne. Ordet forhandlinger har gitt inntrykk av at Stokke kan kreve særfordeler eller ytelser som forfordeler innbyggerne i de kommunene vi evt. skal slå oss sammen med. Vi kan forhandle fram garantier om å beholde noe i Stokke, f.eks. en skole, men dette vil bare gjelde fram til et nytt vedtak blir gjort i det nye kommunestyret.
Det er også uttalt frykt for at både Vear og Melsomvik vil bli utkanter sammen med Sandefjord. Den muligheten er like stor dersom vi går sammen med Tønsberg. Mange på Barkåker, Sem, Bjelland og Hogsnes mener at de ikke føler seg veldig involvert i Tønsbergs utvikling.
La oss legge følelsene tilside slik at vi kan få en objektiv sammenslåing som er til det beste for innbyggerne. Vi skal bygge en ny, sammenslått kommune som tar med seg det beste fra de kommunene vi har i dag. Husk at uansett hva vi velger, vil det føles galt for noen. La oss forsøke å lage minst mulig støy og uvennskap.
I 1837 måtte vi ha reisepass for å reise til nabokommunen. Slik er det heldigvis ikke i dag. Vi kan reise fritt både på arbeid og kino, og slik vil det fortsatt være i framtiden, samme hvilken kommune vi får.
Arvid Nodland
Leder Stokker Venstre