Venstre har i Stavanger engasjert seg sterkt i kampen for ytterligere åpenhet. Jeg var mildt sagt rystet over at kommunalutvalget i 1993 var lukket. Vi kjempet mot vindmøller. Argumentene mot åpenhet fra Ap (ordfører), KrF (varaordfører), Høyre og Fremskrittspartiet var at da «vil diskusjonen og avgjørelsene bare medføre at debatten og diskusjonen tas i korridorene og det er ikke noe å trakte etter». Kommuneloven var klar på det tidspunktet at hovedregelen var at møter skulle være åpne, bare unntaksvis lukket. Men altså ikke i Stavanger. Det var først da Leif Johan Sevland (H) kom til makten at kommunalutvalget ble automatisk åpnet.
Kampen for åpenhet har vært lang og tung, spesielt i forhold til forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalget ble nok av de samme fire partiene nærmest sett på som guds gave til kommunen. Jeg har tidvis vært fast medlem, tidvis varamedlem og i perioder ikke-medlem. Hvis jeg skal tillate meg å karikere en smule, kunne en sak forløpe slik: Det ble gitt en muntlig redegjørelse fra administrasjonen, et kart ble brettet ut på ordførerens bord, det ble drøftet, det ble pekt og vips hadde medlemmene sett lyset og vedtaket var klart til å legges fram for bystyret. Det var selvsagt uhørt, og gradvis ble ting bedre, blant annet med saksdokumenter, hvilke saker som var åpne og hvilke som faktisk var lukket, tydelige referater, og tydeliggjøring av mandat. Den siste korrigeringen var at forhandlingsutvalget nå springer ut av kommunalutvalget. Nå er det ni politikere som utgjør utvalget, før kun fem.
Jeg var rimelig sikker på at forhandlingsutvalget ville bli nedlagt da kontrollutvalget/bystyret i forrige periode bestilte en forvaltningsrevisjon om nettopp dette utvalget. Til vår store undring kom forhandlingsutvalget gjennom nåløyet. Det var lite substans fra revisjonen som ga gode argumenter for at utvalget for eksempel burde nedlegges.
Forhandlingsutvalget har i dag følgende mandat: «Forhandlingsutvalgets oppgave er å gi styringssignaler og retningslinjer for rådmannens arbeid. Videre skal utvalget så tidlig som mulig gi styringssignaler for kommunens standpunkt til prinsipielle spørsmål og problemstillinger som oppstår i forhandlingssituasjon knyttet til: Erverv, tilrettelegging, salg og utbygging av faste eiendommer. Forhandlingene føres av rådmannen eller de han/hun måtte utpeke. Utvalget skal bare unntaksvis delta i direkte forhandlinger med kommunens motpart. Utvalget har ingen avgjørelsesmyndighet innenfor ovennevnte virksomhetsområde. Avgjørelsesmyndigheten vil være regulert i henhold til det årlige budsjettvedtak.»
Etter Venstres mening er det nettopp dette generelle mandatet som må under lupen. Jeg ser ikke bort fra at utvalget opprettholdes i en eller annen form. Det gir politisk innflytelse på viktige saker, som ellers ville vært underlagt kun rådmannen. Men mandatet skal være vanntett, og hvilke saker som skal være underlagt «hemmelighold» må være strengt lovregulert!
Et tredje utvalg som har vært besværlig har vært kommunalstyrenes arbeidsutvalg. Tidligere var utvalgene lukket. Det er noen perioder siden de ble åpnet etter et flott initiativ fra SV. I denne perioden ble et utvalg om politikernes arbeidsvilkår heldigvis lagt inn under kommunalutvalget i all åpenhet.
Vi er smått om senn blitt bedre. Jeg gir alle partier honnør for det. Alle bidrar til mer åpenhet.
Noen ganger blir åpenheten vår undersøkt nærmere: Åpenhetsindeksen 2011, utført av Norsk Presseforbunds Offentlighetsutvalg undersøkte følgende kriterier:
1. Postjournal på Internett
2. Søkefunksjon i nettjournalen
3. Informasjon om offentlighetsloven
4. Klikkbare møtedokumenter
5. Kontaktopplysninger til politikere
6. Ytringsfrihet
7. Reglementsfestet taushetsplikt bak lukkede dører
8. Hovedregel om åpne dører i kontrollutvalg
9. Klikkbare dokumenter som ikke er unntatt fra innsyn
10. Antall dager brukt for å behandle innsynskrav
Stavanger endte på 12 poeng av 18 maks. Bergen 13, Trondheim 13 og Oslo 12. Det var noen enkeltkommuner på både 17 og 3.
Når Stavanger kommune i pressen i disse dager omtales nærmest som en bekmørk, lukket kommune, så er det feil. Stavanger har et stykke å gå til vi er der vi skal være. Selvsagt skal vi alltid bli bedre. La meg nevne det som skal være den store avsløringen: Vi hadde rutiner på å offentliggjøre overskrift på saker som skulle behandles i lukkede møter (klage på kommunal leiligheter, klage på avslag på barnehageplass, sykehjem m.m.). Men fra offentliggjøring i eget glassmonter ved inngangsdøren og til den noe mer digitale verden skjedde det en glipp. Det skulle selvsagt ikke skjedd. Det er alvorlig og ble umiddelbart rettet opp. Det vil alltid være slik at noen kan mene at en sak ikke skal gå for lukkede dører. Det er legitimt. Men taper de en avstemning, kan de ikke etter eget forgodtbefinnende bringe saken til torgs. Spillereglene må følges. I de fleste av disse sakene er det nettopp ulike sterke personvernhensyn som ligger til grunn for å lukke møtet.
Stavanger er en åpen kommune. Stavanger kan bli en enda mer åpen kommune. Det er tatt initiativ til et kommunalt lobbyregister, postlister som inneholder klikkbare dokumenter som ikke er unntatt offentlighet, bedre rutiner overfor klagere som får saker behandlet i lukkede møter, bedre håndtering av mediehenvendelser m.m. Ordføreren har prisverdig nedsatt et eget åpenhetsutvalg. Vi er nettopp kommet i gang. Det gir oss en mulighet for å vende på de fleste steiner. Det gir oss mulighet for å komme med innspill. Også fra innbyggere, organisasjonen med flere. Åpenhet er ikke kun et tema for de få
Vi skal bli bedre. Men innbyggere kan være rimelige trygge på at Stavanger-politikerne utfører sitt mandat i åpenhet og at forvaltningen i all, all hovedsak er åpne og følger meroffentlighetsprinsippet.
Men som en herværende redaktør sa i et møte sist fredag: Den store testen på om en kommune er åpen går i forhold til den enkelt ansatte: Hvis helsearbeidere på for eksempel et sykehjem lar være å gå til mediene med konstruktiv kritikk, fordi de er redd for å miste jobben, er noe galt. Veldig galt. Det er en test som må sjekkes ut — raskt!
Vi er smått om senn blitt bedre. Jeg gir alle partier honnør for det. Alle bidrar til mer åpenhet.