Den største utfordringen norsk skole står overfor de kommende årene er å sikre mange nok dyktige lærere.
Venstre har tro på kunnskap for å løse framtidens utfordringer. Vi trenger alle de kloke hodene for å løse klimautfordringene, skape moderne velferdsteknologi og utvikle norsk næringsliv.
Så godt som samtlige undersøkelser konkluderer med at det viktigste å satse på for å bedre elevenes læring er læreren. For å satse på skolen må vi derfor satse på læreren.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå sier at vi kan få en underdekning på ca. 11.000 lærerårsverk i 2020. Samtidig er det omtrent 37.000 med lærerutdanning i andre yrker, mens det i grunnskolen er opp mot 10.000 lærere som ikke har formell kompetanse til å undervise. Dette vil Venstre gjøre noe med.
Det er helt avgjørende at de ca. 3000 lærerne som hadde sin første arbeidsdag for ett år siden ønsker å bli værende i skolen, at rekrutteringen av nye lærere øker og at flere lærere kommer tilbake til jobben de i utgangspunktet er utdannet til. Det vil Venstre gjøre hva vi kan for å få til. Vi har derfor lansert ti tiltak for en god skole.
Venstres ti tiltak for en god skole
1. Bevilgningene til kompetanseheving for lærerne har blitt økt i årets statsbudsjett, og kunnskapsministeren har lovet at lærerutdanningen skal bli femårig. Venstre vil følge opp at dette blir skikkelig gjennomført.
2. Sats på læreren. Venstre vil at dyktige lærere skal ønske å bli i skolen og fortsette å undervise. Det ligger inne i lærerløftet at det skal etableres nye karriereveier i skolen slik at lærere kan stige i gradene og bli spesialist med økt lønn og status.
3. Ufaglærte lærere i skolen må få tilbud om et skikkelig kompetanseløft. Slik kan vi sikre høy faglig kompetanse i skolen og samtidig få erfarne lærere til å bli.
4. Læreren må ha tid til å være lærer. Vi må kutte i byråkratiet, redusere forskrifter og fjerne unødvendig rapporteringskrav som stjeler tid fra lærernes kjerneoppgaver. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse i fjor viser at 6 av 10 lærere bruker mer tid på møter, rapportering og administrative oppgaver enn tidligere.
5. Det fremgår av samme undersøkelse at 5 av 10 lærere jevnlig utfører arbeidsoppgaver som naturlig tilhører andre arbeidsgrupper. Derfor er det viktig å få flere ulike yrkesgrupper inn i skolen til å ta de andre arbeidsoppgavene, som spesialpedagoger, miljøterapeuter, helsesøstre og merkantilt personell. Dette ligger inne i lærerløftet fra regjeringen.
6. Venstre vil få inn 1000 nye helsesøstre i grunnskolen. Mange elever slutter på skolen på grunn av faktorer som har lite med skolen å gjøre. Helsesøstre er en viktig førstelinjetjeneste med god kompetanse og erfaring med å jobbe forebyggende hos barn og ungdom. Det er viktig at hele landet har god nok dekning.
7. Studiestøtten må økes i kroner og lengde for å gi studenter en økonomi de kan leve av. Slik som det er nå har de med rike foreldre større sjanse til å komme seg gjennom studiet med gode karakterer, enn de som har fattige foreldre. Her er det statens oppgave å gi like muligheter til alle.
8. Gratisprinsippet skal fortsatt gjelde i høyere utdanning. Verken norske eller utenlandske studenter skal betale studieavgifter på statlige universiteter og høyskoler. Her fikk regjeringen flertallet mot seg i Stortinget, og Venstre skal fortsette å kjempe denne kampen for studentene.
9. Forskning er en forutsetning for ny kunnskap og kritisk tenkning. Venstre vil ha flere ledende, internasjonale og mangfoldige forsknings- og utdanningsmiljøer i Norge som skal være representert blant de fremste i verden. Venstre fikk i revidert statsbudsjett styrket forskningen gjennom en økning på 50 millioner fordelt på statlige universiteter og høyskoler og private høyskoler, og 15 millioner til nye forskningsinstitutter. Dette er en god start, men det er fortsatt langt igjen for å styrke miljøer som er — eller har potensiale til å bli — verdensledende på sine fagfelt.
10. Læring starter i barnehagen. Derfor vil Venstre øke kvaliteten i barnehagen. Vi må ha mer fleksible opptak slik at barn slipper å vente ett år på å få plass. I tillegg må vi få billigere barnehage for dem som trenger det, slik at trang økonomi ikke hindrer barnas barnehagestart.
De siste åtte årene har de store pengene blitt brukt på timetallsutvidelser og frukt og grønt, mens tiltakene knyttet til den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring — læreren — etter Venstres syn har vært altfor defensiv.
Det vi trenger er mange nok motiverte, trygge, kompetente voksenpersoner som kan gjøre den viktige jobben i klasserommet. Det fortjener norsk skole og norske elever.