– Fjellsprengingen er ikke bare et voldelig angrep på naturen. Den kan også stå som symbol på alt det andre som blir sprengt i stykker, miljø, kultur, sosial trivsel og en trafikksikkerhet som i økende grad likner en farse.
I Norge står den private eiendomsrett meget sterkt, noe som den bør gjøre og som det er bred enighet om på tvers av partigrensene. Grunneiere har en soleklar og legitim rett til å ta ut økonomisk gevinst fra tomtesalg og annen eiendomsomsetning. Men politikerne har en like soleklar forpliktelse til å utforme klare og utvetydige rammebetingelser for utbygging og tomtesalg slik at det ikke skjer til sjenanse for fellesskapet og skade på natur og kultur. Når det gjelder raseringen av Justøya er det først og fremst bystyrets majoritet som har sviktet. Om svikten skyldes inkompetanse når det gjelder elementært natur- og miljøvern, historieløshet, maktarroganse eller mangel på respekt for øyas befolkning vites ikke. For meg synes det å være en kombinasjon av alt dette.
For en tid tilbake foreslo jeg i et leserinnlegg at politikerne burde utarbeide en generalplan for Justøya, på samme måte som man er i ferd med å utarbeide en sentrumsplan for Lillesand. Generalplanen for Justøya burde inneholde et miljø- og naturvern tilpasset øyas sårbarhet, beskrivelse av hva slags bebyggelse øya tåler, tempoplan for utbygging, krav til byggeskikk, behov for fremtidig offentlig infrastruktur, og en trafikksikkerhetsplan der øyboerne, voksne og barn, igjen får mulighet til å ferdes langs veien som myke trafikkanter i trygghet. Mitt forslag om generalplan falt, ikke overraskende, på stengrunn. Man mente tydeligvis at det man hadde av planer var tilfredsstillende. For få år siden het det at man tillot et utbyggingstempo på tre boliger pr. år. Det hadde den positive effekt at innflyttere på Justøya raskt ble integrert i det gode sosiale miljøet vi har og fikk forståelse for bevaringsverdien i vår lokale kultur og natur. Nå som bystyrets majoritet har gått inn for rasering av øya vil vi om få år ende opp som en uspennende soveby for Kristiansand.
Eva Axelsen Brekkestø stiller spørsmålet om hva som kan gjøres for å stanse utviklingen med rasering av fjell og natur. Det er prisverdig at hun sår frem i lokalavisen, men jeg tror det skal mer til for å få rokket ved en politisk majoritet der det er gått prestisje i saken om rasering av Justøya. Det at ordføreren “er enig med dem som synes naturen burde tas bedre vare på” skulle vel bare mangle, men en slik uttalelse skal man ikke vektlegge for mye. I Lillesand er det visst ordførerens oppgave å gjøre alle til lags i de miljøer der det er stemmer å hente. I en slik sammenheng er Justøyas befolkning fortsatt, både heldigvis og dessverre, så liten at vi ikke representerer noe som helst av betydning for partiet Høyre som sitter ved makten. De som virkelig ønsker å stoppe raseringen av Justøya må ved neste års kommunevalg bidra til å forskyve maktballansen i bystyret.
Bjørn Daniel Solberg, Venstre
Innlegget stod på trykk i Lillesandsposten fredag 15 august 2014