Vi er uten sidestykke den mest oljeavhengige regionen i landet. På den internasjonale arenaen ser vi nå at politikk og markedskrefter øker presset mot et lavere forbruk av olje og andre fossile energikilder. Derfor er det særdeles viktig at vi nå tør investere for fremtiden. Vi må bygge opp nye næringer og vi må satse på kunnskap. Derfor var det en viktig milepæl når Stavanger ble universitetsby i 2005. Vi blir imidlertid ikke en skikkelig universitetsby før vi også er en studentby.
Hva er en studentby? En studentby er byen ferdigutdannede snakker om etter de har vært der. Det fantastiske studiestedet, hvor det var enkelt å bo, lære, få nye venner og ha det gøy. En studentby er byen som ligger helt øverst i bunken når kommende studenter vurderer læresteder. Byen de har hørt så mye godt om fra eldre søsken og bekjente.
Så hva er status?
Mens studentene i Bergen dominerer bybildet, er de knapt synlige i Stavanger. Mens Trondheim har kjærestegaranti byr vi på landets høyeste leiepriser. Og mens studentene i Oslo tar t-banen som alltid er i rute, må Stavanger-studentene ofte vente på neste buss. Vi har en stor jobb å gjøre.
Vi feiler på det mest grunnleggende
Snart 10 år etter etableringen av UiS, har det nesten aldri vært verre for studentene å finne seg bolig. I Juni stod nærmere 1000 på venteliste for å få studentbolig ved Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). Både Studentorgansisasjonen (StOr) og UiS er tydelige på at regionen mister studenter som en direkte konsekvens av boligmangelen. Situasjonen nådde et galgenhumoristisk høydepunkt i forrige uke da gjestfrie Stavanger-folk tilbød rom om bord på en gammel reketråler. Jeg har ingenting imot reker, men vi får ikke håpe det er reketrålere vi skal lokke med når studentbyen Stavanger skal markedsføres.
Studentene i byen er samstemte i at busstilbudet er alt for dårlig. Bussene går for sjelden og mange blir ikke plukket opp på holdeplassene. Med unntak av Madla må de studentene som bor i de ytre bydelene innom sentrum for å komme seg til UiS. Flere studenter opplever at det selv over lengre distanser er raskere å gå enn å reise til sentrum for å ta bussen videre. Jeg tror de fleste i denne regionen er enige i at buss ikke er fremtidens transportsystem. Men før vi får bygget en skikkelig infrastruktur må vi i det minste sørge for at bussen leverer i henhold til brukernes behov!
Hvordan kan vi bli en studentby? Det er mye å ta tak i og mange av utfordringene er åpenbare. Så la oss gjøre noe. Nå. Jeg har fem forslag:
1) Doble byggetakten på studentboliger.
Med en nasjonal målsetning på 20% studentboliger må Stavanger legge listen betraktelig høyere. Vi bør derfor gå for en dekningsgrad på 30%. Med et forventet studentantall på 13.500 i 2020 betyr det 400 nye studentboliger i året. Det er dobbelt så mange som per idag, så her må det politisk guts til for å komme i mål. Det koster penger, men investeringene vil tilbakebetale seg det mangedobbelte.
Kunnskapsminister Røe Isaksen (H) sviktet således totalt da hans departement kun ga tilsagn til 93 boliger til Stavanger i 2014. Rogalandspolitikerne på Stortinget, og særdeles de fra regjeringspartiene Høyre og Frp, har her en stor jobb å gjøre fremover.
2) Øk utnyttelsesgraden og slipp til private
Campusområdet på Ullandhaug er stort og særdeles godt egnet til bygging i høyden. Her bør vi utnytte mulighetene til det fulle. Videre bør vi gå over de eksisterende arealene SiS disponerer med tanke på å få økt utnyttelsesgraden. I tillegg bør vi se på alternative finansieringsmodeller for å få opp byggehastigheten. Det er utvilsomt mange gode grunner til å la private aktører eie og drive studentboliger så lenge det gjøres i henhold til krav fra kommunen og SiS.
3) Styrk kollektivtilbudet
Det trengs flere avganger og noen steder må rutene endres. Eksempelvis er det ikke akseptabelt at bussene stopper å gå forbi UiS før campus stenger. I kommunedelplanen vedtok bystyret før sommeren at det skal legges til rette for skinnegående trafikk fra sentrum til UiS. En kjempeviktig beslutning, da studentbyen har et stort behov for å få knyttet sentrum og campus tettere sammen. Det må også gjøres billigere å reise. Studentkort for én sone er i dag dyrere enn ungdomskort som attpåtil har fri reising i hele fylket. Dette er ikke å satse på studentene.
4) Styrk Campus-området
Campus-området på Ullandhaug er i en god utvikling, men det er mye å gå på. Matbutikk, apotek, kiosk, café og hotell kunne gitt området mer liv, også på kveldstid. Videre må vi jobbe for en samlokalisering av Stavanger Universitetsjukehus (SUS) og UiS da dette vil styrke begge institusjonene. Flere reisende til samme sted vil også gjøre det mulig å få et attraktivt transportsystem, kanskje til og med en monorail eller metro-løsning?
5) Bygg opp om studentmiljøet
Noe av nøkkelen til Trondheims suksess er frivillighetskulturen blant studentene. Der har det å engasjere seg på Studentersamfundet, idrettslag, kulturfestivaler, studentpolitikk eller i linjeforeninger vært regelen snarere enn unntaket. En slik kultur må bygges opp over tid, og som god vertsby gjør vi det ved å legge til rette for og forsterke de initiativene som kommer fra studentene, gjennom økonomisk og praktisk støtte.
Det er på tide med et ordentlig krafttak for å skape studentbyen Stavanger! Dette kan vi alle bidra til. Semesteret starter 18. august med fadderuka i byen. La oss da vise oss fra vår beste side! Ta godt imot de nye studentene, og spesielt de utenbys fra. Sjansen er stor for at de blir værende etter endte studier og kanskje blir akkurat din nye venn, nabo eller arbeidskollega.
Studenter, velkommen skal dere være!
—
Kommentaren stod på trykk i dagens utgave av Rogalands Avis, og kan også leses på deres nettsider: Studentbyen må bygges NÅ.
