Minneord Harald Hove

Med Harald Hoves bortgang er norsk politikk og samfunnsdebatt en prinsippfast og sterk sosialliberal stemme fattigere. Harald hadde Venstres sosialliberale verdier i ryggmargen. Han var ur-Venstre i all sin gjøren og laden.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

 Alle vi som har hatt gleden av å oppleve organisasjonsmennesket Harald, i tillegg til politikeren, fikk også nyte godt av hans medmenneskelige varme og omsorg, skriver Skei Grande, Andersland, Skår Ludvigsen og Breivik i minneordet til Harald Hove.

Alle vi som har hatt gleden av å oppleve organisasjonsmennesket Harald, i tillegg til politikeren, fikk også nyte godt av hans medmenneskelige varme og omsorg, skriver Skei Grande, Andersland, Skår Ludvigsen og Breivik i minneordet til Harald Hove.
Foto: MK

Engasjementet for demokrati, toleranse, sosial varme og bekjempelse av urettferdighet, såvel nasjonalt som internasjonalt, var grunnleggende og gjennomsyret Haralds virke. Politisk og profesjonelt.

En god sosialliberaler vil alltid stå på barrikadene for den liberale rettsstaten. Særlig når denne er under press. I denne kampen stod Harald alltid i fremste rekke, både i og utenfor eget parti.

Politikk og juss
Harald var en fremstående jurist og advokat med offentlig rett og barnevernrett som spesialfelt. Områder han har vært medforfatter til flere utredninger og fagbøker på. Han hadde en enestående evne til å dra veksler på sin juridiske bakgrunn som politiker og samfunnsbygger, til beste både for politikken og jussen.

Harald var en kunnskapsrik, intellektuell ideolog og allroundpolitiker. Mange er vi, både i Venstre og andre parti, som har hatt glede av og lært av Haralds innsikt og evne til å belyse en sak fra flere sider. Ikke minst på Stortinget kom egenskapene som tilførte enhver debatt konstruktive innspill og kloke betraktninger til sin rett.

Som leder av det regjeringsoppnevnte Offentlighetsutvalget 2001 – 2003 fikk Harald kombinert sitt politiske engasjement for offentlighet og åpenhet med juridisk kunnskap på høyt nivå. Utvalgets innstilling ble i all hovedsak vedtatt av Stortinget, og er i det store og hele fremdeles gjeldende rett.

Medmenneskelige varme
Harald spilte en uvurderlig rolle som sentral rådgiver og aktør før, under og etter valgkampen 1993. Resultatet ble et tidsskille i norsk politikk: Norges eldste parti ble igjen representert på Stortinget etter to perioder utenfor. Sentrum i norsk politikk var styrket, grunnlaget for suksessvalget og sentrumsregjeringen i 1997 var lagt.

Alle vi som har hatt gleden av å oppleve organisasjonsmennesket Harald, i tillegg til politikeren, fikk også nyte godt av hans medmenneskelige varme og omsorg. Alltid tilstedeværende, alltid opptatt av hvordan andre hadde det, vennlig, oppmuntrende og med den sjeldne begavelsen å få samtalepartneren til å føle seg i sentrum. For ikke å glemme det smittende humøret og latteren. Et humør og latter som fikk hele møtelyder i topp stemning.

Stortingsrepresentant

Harald var aktiv i Venstre og norsk politikk på alle nivå. I årene 1997 – 2000 var han møtende vararepresentant på Stortinget og medlem av Stortingets utenrikskomite. Han møtte tre perioder i fylkestinget, var mange år aktiv kommunepolitiker i hjembyen Bergen, og hadde en lang rekke med organisatoriske verv, blant annet var han leder for Hordaland Venstre i fire år. Harald var leder eller medlem i et utall ulike programnemnder og politikkorgan i Venstre.

Harald døde mandag 21. juli. Harald ble 65 år. Vi takker for uvurderlig innsats for demokrati, toleranse og rettferdighet, og for alt arbeidet han la ned for Venstre.

Trine Skei Grande, leder i Venstre.
Geir Kjell Andersland, leder i Hordaland Venstre.
Stian Skår Ludvigsen, leder i Bergen Venstre.
Terje Breivik, stortingsrepresentant Hordaland Venstre.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**