Eiendomsskatten settes til 2 promille med et bunnfradrag på 1 million. Boliger som er nyere enn 3 år fritas for eiendomsskatt.
Svære investeringsbehov
Inge Solli mener eiendomsskatt må til for å bevare og utvikle nittedalssamfunnet.
— Hvorfor ikke heller effektivisere kommunen?
— Vi har allerede gjennomført mange effektiviseringstiltak i kommunen siden vi overtok den politikske ledelsen, men effektivisering er dessverre ikke nok. Med den befolkningsveksten vi har i Nittedal må vi også øke inntektene. Den eneste måten å gjøre det på som monner, er eiendomsskatt.
Solli påpeker at det er bra at Nittedal kommune har den laveste lånegjelden pr innbygger i Akershus, men lave investeringer over tid har ført til at vi har skjøvet kommunale investeringer foran oss. Vi vil dokumentere hva vi får til med eiendomsskatt som vi ellers ikke ville fått til, sier varaordføreren.
Regelen mer enn unntaket
Venstrelederen viser til at Nittedal ikke er i noen særstilling, men at de fleste norske kommuner nå har innført eiendomsskatt.
— 324 av landets 429 kommuner har eiendomsskatt. På Nedre Romerike, som er et pressområde, er det kun Rælingen som ikke har eller har vedtatt eiendomsskatt. Det er nettopp på bakgrunn av befolkningsveksten og endrede statlige rammer at vi også innfører eiendomsskatt.
Han legger til at eiendomsskatten blir på et forsvarlig nivå og med et robust bunnfradrag på 1 million.
— De billigste boligene blir dermed fritatt, noe som gir en sosial profil, sier Inge Solli (V).
Varaordføreren understreker også at eiendomsskatten ikke skal bli noen sovepute, men at samarbeidspartiene vil videreføre den betydelig moderniseringen og effektiviseringen som har vært av kommunen de senere årene.
Fra nei til ja
Nittedal er kåret som nest beste kommune i landet på kombinasjonen kvalitet og effektivitet innen omsorgstjenestene.
— Betyr ikke det at Nittedal har gode tjenester i dag uten eiendomsskatt?
— Det har vi. Ved innføring av eiendomsskatt ser vi muligheten for å styrke skolesektoren med lærerårsverk, bygge ut tilbudet innen pleie og omsorg, utbygging av flere idretts- og aktivitetsanlegg slik som Slattumhallen og sikre en sunn kommuneøkonomi, samtidig som vi kan gjennomføre betydelige investeringer innen skole, barnehager, helse og omsorg, infrastruktur og kultur. Dette må være en felles dugnad for det gode lokalsamfunnet. Og det gir næringslivet en mulighet til å bidra gjennom eiendomsskatt på verker og bruk og næring, sier Solli.
Venstre i Nittedal har vært et nei til eiendomsskatt-parti, varaordføreren avviser at mandagens vedtak innebærer et løftebrudd.
— Venstre gikk til valg på at eiendomsskatt kunne bli innført dersom kommunen står overfor store investeringer. Det er ingen av flertallspartiene i Nittedal som bryter valgløfter ved å innføre eiendomsskatt fra årsskiftet, opplyser Solli.
— Men er det ikke Venstres prestisjeprosjekt kulturhuset som er årsaken til at dere sier ja til eiendomsskatt?
— Nei, drift av kulturhuset ligger allerede inne i våre budsjetter. De årlige kostnadene for kulturhuset utgjør kun 1 prosent av kommunens budsjetter, og da er både driftskostnader og finanskostnader inkludert. Og framtidige inntekter av eiendomsskatten er ikke lagt inn i vårt budsjett, slår varaordføreren fast.