Innlegg publisert i lokalaviser 3. august 2013
Ola Elvestuen, Venstres nestleder
Terje Breivik, Venstres nestleder
Matjord og beitemark vil stige i verdi. Ansvaret som hviler på Norge vil øke. Landbruket er også grunnlag for andre næringer. Merverdiskapinga er formidabel. Alle som bor og virker i bygdene våre, er rimelig avhengige av jobben bøndene gjør.
Utviklinga for landbruket er utfordrende: 6500 nedlagte bruk de siste 8 åra. Unge vegrer seg for å overta eller gå inn i næringa. Sterke krefter arbeider for å gjøre vilkåra for landbruket dårligere. Fakta tilsier at alt ikke er såre vel med dagens politikk, og at mer av det samme ikke nødvendigvis er det smarteste.
Landbruksproduksjon i Norge må ha rammebetingelser som gjør den lønnsom. Vi ønsker at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsøkningen og i tråd med Stortingets vedtak. Venstre vil derfor videreføre overføringene til landbruket på dagens nivå, og tilpasse de til dagens bruksstruktur.
Venstre vil beholde markedsreguleringen, men ønsker en gjennomgang for å se om det er forbedringsmuligheter. Å ha slike gjennomganger en gang imellom vil øke kunnskapen og forståelsen for ordningen.
Norge har en geografi og topografi som gjør at det er nødvendig med en variert bruksstruktur for å utnytte de naturgitte forutsetninger, og opprettholde kulturlandskapet. Jordvernet må styrkes og matjord sikres mot irreversible endringer.
Støtteordningene må ha en innretning som muliggjør en akseptabel inntektsutvikling på både små og store driftsenheter. For å stimulere til rekruttering i næringen og videreføring av mindre driftsenheter, ønsker Venstre også en sterk satsning på investeringsstøtten i landbruket.
Venstre ønsker at Norge tar på seg en pådriverrolle for en ny WTO-avtale. Det handler ikke minst om solidaritet og internasjonalt ansvar. Hvis vi må gjøre innrømmelser på toll, må inntekten til bonden opprettholdes gjennom andre ordninger.
Fra 1. januar økte tollen på visse typer ost uten at vår viktigste handelspartner EU var varslet. Noe EU har reagert rimelig kraftig på. Dette er kritikkverdig, og kan i neste omgang få konsekvenser for viktige eksportnæringer. Venstre ønsker derfor at Norge skal komme EU i møte gjennom dialog. Hvor vidt en slik prosess ender opp med hel eller delvis omgjøring av ostetollen, gjenstår likevel å se. I så fall vil det medføre utfordringer for melkebønder og matvareindustrien. Noe som selvsagt må vektlegges tungt.
Samtaler med EU kan derfor vel så sannsynlig være starten på en langt mer aktiv handelspolitikk fra Norges side, noe det utvilsomt er behov for. Ikke minst sett i lys av at EU for tida fører bilaterale samtaler med USA med mål om en frihandelsavtale mellom kontinenta.
Tosidige avtaler mellom store parter, med Norge passivt på sidelinjen, tjener neppe norske interesser. For Norge er det viktig å ha internasjonale handelsavtaler som sikrer grunnlaget for vare- og tjenesteproduksjon basert på norske ressurser, enten det gjelder landbruk eller andre næringer.
Tida jobber for norsk landbruk. Vi politikere og andre som er glad i og ser hvilke verdier landbruket representerer kan bidra til å snu trendene raskere. Med en ydmyk, åpen tilnærming til hva som er best ressursbruk, fra alle parter, bør det være rom for å sikre optimisme og ny giv.
Dagens viktigste pilarer; jordvern, tollvern, overføringsnivået og langsiktige rammer, må selvsagt ligge til grunn. Med de på plass er vi overbevist om at det er rikelige muligheter til å gi bonden større handlefrihet med økonomisk trygghet i bunnen. Selvsagt gjennom tett dialog og samspill mellom styresmaktene og næringa.
