Politikerne i Haugesund bystyre står overfor mange tøffe beslutninger i de kommende månedene. Kommunens økonomi er svært dårlig. Gjennom flere år har flere av kommunens enheter brukt mer penger enn de har hatt budsjettrammer til. Resultatet er at vi nå må skjære ned på kommunens virksomhet for å komme i balanse.
Mange av kommunens borgere vil få et redusert tilbud. En god del ansatte må gå fra sine jobber. Mange lag og organisasjoner som får støtte fra kommunen må klare seg uten denne støtten, eller med langt mindre støtte enn de har hatt til nå. Kommunens handlefrihet vil bli vesentlig innskrenket.
Nedskjæringene kommer til å merkes, og noen vil merke dem godt.
I prosessen med å kutte i kommunens utgifter har vi et tett og konstruktivt samarbeid mellom administrasjon, politikere, tillitsvalgte og ansatte i kommunen. Arbeidet er drevet fram av en felles forståelse av alvoret i situasjonen, men også av en felles vilje til å prioritere kommunens kjerneoppgaver. Dette samarbeidet er avgjørende for at vi skal lykkes.
Slik situasjonen er nå, er det etter Venstres mening uklokt å løfte fram et enkelt område av kommunens virke og nærmest frede dette området for framtidige nedskjæringer. Alvoret i situasjonen kommunen står i tilsier at ingen områder kan holdes utenfor nedskjæringene som vil komme. Da bør vi være svært forsiktige med hvilke løfter om framtidig støtte vi gir.
Ordføreren, varaordføreren og et flertall av gruppelederne i bystyret tar dessverre i kronikken "Filmfestivalen i en ny tid" til orde for en nærmest uforbeholden støtte til Filmfestivalen, på en måte som ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg alvoret i situasjonen vi står i. Selv om det ikke gis konkrete økonomiske løfter i kronikken, er budskapet ikke til å misforstå, filmfestivalen kommer foran alt!
Som Venstres gruppeleder har jeg valgt å avstå fra å stå som medforfatter til denne kronikken. Dette innebærer ikke at jeg eller Venstre er motstandere av filmfestivalen. Det betyr heller ikke at vi ikke ser hvilke utfordringer festivalen har i framtiden. Vi skiller imidlertid lag med flertallet av de andre partiene i bystyret når det gjelder i hvilken grad Haugesund kommune har ansvar for å løse disse utfordringene.
Haugesund kommune tar allerede i dag på seg et økonomisk ansvar for filmfestivalen som går langt utover det vår eierandel på 13% skulle tilsi. Det er ikke urimelig at vi som vertsby relativt sett yter mer enn de andre eierne, men et sted må grensen gå. For Venstre går grensen ved å prioritere filmfestivalen på bekostning av kommunens kjerneoppgaver.
Til høsten må bystyret ta stilling til ytterligere innstramminger i den kommunale driften. Da må vi vise nødvendig lederskap og kutte ned på utgiftene, også når dette rammer våre egne politiske fanesaker. Vi kan fort komme i en situasjon der vi må forklare og vinne aksept for at vi driver kommunen på sparebluss, både hos det brede lag av borgere og hos kommunens egne ansatte.
Det er liten tvil om at filmfestivalen gir positive bidrag til byen. Den gjør byen til en spennende internasjonal møteplass en uke i august hvert år. Våre barn og våre eldre, våre arbeidsledige og de med nedsatt arbeidsevne, våre pleietrengende og våre rusmisbrukere bor her hver dag, hele året.
De utgjør en viktig del av mangfoldet som gjør byen rik, sammensatt og spennende, men de trenger en sterk og aktiv kommune. Deres behov for tjenester ivaretas av entusiastiske og faglig dyktige ansatte, ofte mange ganger i døgnet, døgnet rundt. En klok by tar vare på slikt!
Kanhende er det redselen for å miste filmfestivalen som ligger bak utspillet fra flertallet av de ledende politikerne i Haugesund. Personlig er jeg langt mer redd for å miste den velvilje og det konstruktive samarbeidet med kommunens ansatte som vi trenger i arbeidet vi har foran oss. Mister vi det når vi ikke målene våre. Da mister vi nok filmfestivalen også, fagre løfter til tross.